Nynorskordboka
tynne 2
tynna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tynnaå tynne | tynnartynner | tynnte | har tynnt | tynn! |
| tynnar | tynna | har tynna | tynn!tynna!tynne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| tynnt + substantiv | tynnt + substantiv | den/det tynnte + substantiv | tynnte + substantiv | tynnande |
| tynna + substantiv | tynna + substantiv | den/det tynna + substantiv | tynna + substantiv | |
Opphav
norrønt þynna; av tynnTyding og bruk
gjere tynn(are), såleis
- gjere (væske, gass) mindre konsentrert;fortynne, spe (ut)
Døme
- tynne ut safta med vatn
- hamre ut (eller slipe) eggen på
Døme
- tynne (ut) ein ljå, ei øks
- gjere (meir) grisen, mindre tett
Døme
- tynne (ut) kål(planter), nepe, skog;
- tynne i åkeren, skogen – jamfør tynnast (2)