Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 116 oppslagsord

blomstrande

adjektiv

Opphav

av blomstre

Tyding og bruk

  1. om plante: i bløming;
    Døme
    • blomstrande frukttre;
    • blomstrande, gule åkrar
  2. som er i rik utvikling;
    Døme
    • eit blomstrande kulturliv;
    • ei stor og blomstrande verksemd
  3. om stil: utpensla, detaljrik;
    overdriven;
    Døme
    • blomstrande talemåtar;
    • eit blomstrande språk med inkjeseiande innhald

åstad

substantiv hankjønn

Opphav

av å (3 eigenleg ‘på stad(en)'

Tyding og bruk

  1. i jus: stad der eit brotsverk har gått føre seg
    Døme
    • forbrytaren hadde sletta ut alle spor på åstaden
  2. i jus: stad som det er tvist om i ei sivil rettssak
  3. stad der noko har hendt
    Døme
    • Afrika har vore åstaden for ei rik og mangfelt utvikling

ærerik

adjektiv

Tyding og bruk

rik på ære (1, 1), som fortener lovord, som det går gjetord om
Døme
  • ein ærerik siger

veksttid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

òg i overført tyding:
Døme
  • ei rik veksttid for litteraturen

ustøyteleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ustøyteleg rik

ustyrteleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. svært stor, umåteleg
    • ei ustyrteleg mengd;
    • ustyrteleg med fisk
  2. som adverb:
    • ustyrteleg stor, rik, mange, mykje

uløyseleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan løyse (2)
    Døme
    • uløyseleg grep, knute;
    • vere uløyseleg bunden, knytt til noko;
    • alt heng uløyseleg i hop
  2. som ein ikkje kan løyse (4) opp;
    Døme
    • pulveret er uløyseleg i vatn
  3. som ein ikkje kan løyse (5)
    Døme
    • uløyseleg gåte, problem, likning
  4. Døme
    • ei uløyseleg mengd
    • som adverb:
      • uløyseleg rik, stor, mykje

ufatteleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ein ikkje kan fatte eller forstå;
    Døme
    • det er ufatteleg at det går an
  2. Døme
    • ei ufatteleg lykke
    • som adverb:
      • ufatteleg stor, rik

ubotneleg

adjektiv

Tyding og bruk

som adverb: umåteleg
Døme
  • ubotneleg stor, rik

tru 3

verb

Opphav

norrønt trúa; samanheng med tru (1 og tru (2

Tyding og bruk

  1. halde for sannsynleg, vere nesten sikker på, gå ut frå, meine, tenkje (seg), førestille seg
    Døme
    • eg er ikkje viss, men eg trur det er han;
    • eg trur han er svensk;
    • du skal vite, ikkje tru;
    • alle trur eg er rik;
    • ingen skulle tru at ho er bestemor;
    • eg trur det blir regn;
    • eg trur eg prøvereg vil (jammen) prøve;
    • dette er berre noko du t-r;
    • tru (altfor) godt om ein;
    • dette hadde eg ikkje trudd om deg;
    • han er vel ein 50 år, skulle eg tru;
    • moro ja, eg skulle da tru detdet skal vere visst;
    • det kan ein da ikkje trudet kan vel ikkje vere tilfellet, kan vel ikkje skje;
    • du må (el. kan) tru ho vart sintdu store min kor sint ho vart;
    • skal tru om han kjem?eg lurer på om han kjem;
    • er det sant, skal tru?jamfør tyd. 5
  2. ha tiltru til, lite på
    Døme
    • eg trur ikkje på det ho seier;
    • eg trudde ikkje mine eigne auge;
    • tru på det ein driv med;
    • tru på fri konkurranse;
    • trur du meg ikkje?
    • tru ein på hans ord;
    • han er ein svikar, tru du meg!
    • ho trur seg ikkje til å ta oppgåva
    • i religiøst mål: (vere viss på at Gud finst og) ha full tillit til Gud og hans nåde (jf òg I truande 1)
      • tru på Gud;
      • ha vanskeleg for å tru
    • (over)late i tillit, fortru (2)
      • tru nokon til å passe husetjamfør trudd
  3. vere overtydd om (at noko finst), ha visse (om)
    Døme
    • tru på ein gudjamfør tyd. 2;
    • tru på ufoar;
    • tru på julenissen
  4. Døme
    • tru seg til ein
  5. brukt i infinitiv for å uttrykkje uvisse (forkorting av skal tru, må tru):
    Døme
    • tru om han kjem?
    • kjem han, tru?

Faste uttrykk

  • tru seg
    ha sjølvtillit; våge