Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
77
oppslagsord
åtkomen
,
åtkommen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
kome
(
2
II)
og
åt
(
2
II)
Tyding og bruk
komen bort åt
;
som ein har kome åt, rørt ved
komen i knipe
;
opprådd
Døme
han var ikkje
åtkomen
ille faren, forkomen
;
utkøyrd
Døme
eg var så sliten og
åtkomen
at eg orka ikkje ete
Artikkelside
ørvæn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ørvænn
‘utan håp’
;
av
ør-
(2)
Tyding og bruk
lei av å vente
;
vonlaus
;
utan håp
;
motlaus
vanskeleg
,
ille
(
1
I)
;
snautt mogleg
Artikkelside
voren
adjektiv
Vis bøying
Opphav
dels av
norrønt
(
v
)
orðinn
,
perfektum partisipp
av
verða
‘verte’ og dels
varinn
‘laga, stelt’,
perfektum partisipp
av
verja
‘nytte, leggje ut’
Tyding og bruk
som er så
eller
så laga, skikka, stelt
Døme
korleis er denne sleden voren sidan han går så tungt?
eg er ikkje slik voren
;
det var ille vore
i
samansetningar
med
adjektiv
eller
verb: med den eigenskapen som førsteleddet nemner, men ofte i mindre grad
Døme
blåvoren
;
kranglevoren
;
rundvoren
;
vinglevoren
i
samansetningar
med
substantiv
: som liknar på, minner om det som førsteleddet nemner
Døme
grautvoren
;
trollvoren
Artikkelside
ved
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
við
(
r
)
Tyding og bruk
særleg
om stad: attmed, i nærleiken av, hos,
med
(
2
II
, 1)
, på
Døme
ute ved kysten
;
inne ved veggen
;
slaget ved Kringen
;
sitje ved sida av kvarandre
;
setje seg ved bordet
;
sitje ved bordet
;
vere til stades ved
el.
på ei tilstelling
;
vere tilsett ved
el.
på ein fabrikk
;
studere ved universitetet
i ymse faste
uttrykk
:
vere nær ved å falle
–
halde på å falle
;
vere ved sine fulle fem
;
feste seg ved noko
(i samkvem) med
Døme
dei var gode ved han
;
tale ved nokon
i samband med
det er ikkje noko å gjere ved det
knytt til
ha noko framandt ved
(el.
over) seg
om tid: samstundes med
Døme
ved
(el.
i) totida
;
ved avreisa
;
ved fleire høve
om årsak: på grunn av
Døme
hattane vart ombytte ved eit mistak
;
bli redda ved eit utruleg hell
;
glede seg ved
(el.
over) noko
om middel, måte:
gjennom
,
av
(
2
II)
,
med
(
2
II
, 5)
Døme
klare seg ved eiga hjelp
;
ved hjelp av eigne krefter
;
få pengane ved å vende seg til banken
;
idrettslaget møtte ved formannen
;
artikkelsamlinga er utgjeven ved NN
(trykksterkt)
adverb
, mest i faste
uttrykk
:
Døme
leggje ved svarporto
;
bli ille ved
–
sjå
ille
(
1
I
, 2)
;
stå ved det ein har sagt
–
vedkjenne seg
Faste uttrykk
røre ved
ta bort i noko
;
i
overført tyding
: nemne noko (omstridd)
sitje ved rattet
køyre (bilen), styre ferda el verksemda
snakkast, talast ved
ta seg ein prat
ved det gamle
som vanleg
vere ved
vedgå noko
Artikkelside
vanvyrde
,
vanvørde
vanvyrda, vanvørda
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
sjå ned på
;
ikkje bry seg om, stelle ille
spotte
,
vanære
(
2
II)
Døme
vanvyrde
opphavet sitt
Artikkelside
vantrivast
verb
Vis bøying
Opphav
av
van-
Tyding og bruk
trivast dårleg
;
like seg ille på ein stad
Døme
potetene vantrivst i for våt jord
;
vantrivast
i byen
Artikkelside
vanstyre
2
II
vanstyra
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
styre
(
2
II)
ille
Døme
ein vanstyrt kommune
Artikkelside
ute
adverb
Opphav
norrønt
úti
;
av
ut
Tyding og bruk
under open himmel, i friluft, utandørs
Døme
gå ute og fryse
;
liggje ute
;
barna er ute og leiker
;
eg finn dei korkje ute eller inne
;
ute på trappa
utanfor sitt vanlege hus, hylster, dekke
eller liknande
Døme
kjuklingen er ute av skalet
;
skjorteflaket heng ute
i
overført tyding
: utanfor ein vanleg
eller
tidlegare tilhaldsstad
han er ute or soga
;
eg er ute av stand til å skjøne det
;
vere ute av seg (av sorg)
–
heilt fortvilt
ikkje heime, ikkje til stades
Døme
sjefen er ute
;
vere ute og handle
;
ete ute (på restaurant
e l)
han var ute under krigen
–
utanlands
unna eit visst utgangspunkt
;
borte
Døme
ute på fjorden, åkeren
;
ute på kjøkenet
ved
eller
nærmare havet
ute ved kysten
;
ute på øyane
i verksemd, på ferde, til stades
Døme
vere tidleg, seint ute
–
med å kome, med å utvikle seg e l
;
ho er ute med strekane sine
;
han er ute og skriv i avisa att
;
vere ute etter revansje
;
når ulykka er ute
utsett
(
1
I)
,
påteken
Døme
vere ute for eit uhell, for ein svindlar
slutt
(
2
II)
,
omme
,
forbi
Døme
fristen, eventyret er ute
;
før året er ute
;
det er ute med meg
–
eg er fortapt, ferdig
Faste uttrykk
ille ute
i fare, i vanskar
vere ute etter
prøve å treffe (nokon); prøve å få has på
Artikkelside
tykke
2
II
,
tykkje
tykka, tykkja
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þykkja
;
samanheng
med
tenke
Tyding og bruk
ha som kjensle, inntrykk
eller
meining
;
synast
,
meine
,
tenke
,
føle
(
2
II)
Døme
eg
tykker
du er så bleik
;
maten er god,
tykker
eg. Kva
tykkjer
du?
dei
tykker
ikkje det er rettferdig
;
kva
tykker
du om boka?
eg tykte eg såg deg i går
–
eg meiner eg såg deg
;
tykke
vel, ille om noko(n)
–
like, mislike
;
tykke
leitt om
–
vere lei seg for, angre
;
tykke
synd i
el.
på nokon
;
tykke
gaman i noko
i
uttrykk
Døme
eg
tykker
om deg
;
eg
tykker
ikkje om øl
bli tykken, kjenne seg krenkt, bli arg
Døme
tykke
på ein for noko
Faste uttrykk
tykke om
vere glad i, like
Artikkelside
tilgi
,
tilgje
,
tilgjeve
tilgjeva
verb
Vis bøying
Opphav
etter
lågtysk
togeven
Tyding og bruk
la vere gløymd, ikkje lenger rekne (ein) til last
eg kan
tilgi
(deg) det du har gjort
ikkje ta ille opp, bere over med, orsake
du må
tilgi
meg ein augeblink
Artikkelside
Forrige side
Side 6 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100