Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Nynorskordboka
52
oppslagsord
framandgjord
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ha tapt det kjenslemessige bandet til viktige tilhøve i tilværet
;
jamfør
framandgjere
og
framandgjering
Artikkelside
ad undas
adverb
Uttale
ad unˊdas
Opphav
frå
latin
‘til bølgjene’
Faste uttrykk
gå ad undas
gå tapt
;
ikkje bli noko av
heile arrangementet gjekk ad undas
Artikkelside
totalforlis
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
forlis
der heile fartøyet går tapt
i
overført tyding
: det å
mislykkast
totalt
Døme
politikken hans enda med totalforlis
Artikkelside
forkomast
,
forkommast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fyrirkoma
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
bli øydelagd
;
gå tapt
Døme
reiskapen forkjemst
bli forkomen eller utmødd
;
gå til grunne
Døme
forkomast
av svolt
Artikkelside
uerstatteleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan erstattast
;
svært verdifull, umistande
Døme
uerstattelege
verdiar gjekk tapt
;
eit
uerstatteleg
tap
Artikkelside
tape
2
II
tapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
tapa
Tyding og bruk
lide tap, gå med tap, gå glipp av, miste
Døme
tape ein formue
;
tape på verksemda
;
tape terreng
–
bli driven tilbake, miste oppslutning
;
vere tapt for denne verda
–
leve i si eiga verd, vere fråverande
lide nederlag, bli slått
Døme
tape ein krig
;
ei tapt sak
;
spelet er tapt
;
den tapande parten
Faste uttrykk
gje tapt
gje opp, kome til kort
gå tapt
gå til spille, bli borte
tape seg
bli ringare, falme, bli borte
Artikkelside
tapar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som taper
eller
har tapt i spel
eller
tevling
Døme
taparane spelar om tredjeplassen
person som greier seg dårleg
;
tilkortkomar
Døme
ein tapar i skulen, i samfunnet
(etter
engelsk
loser
) person som tek eit nederlag på ein slik
eller
slik måte
Døme
syne seg som ein god, dårleg tapar
kort som ein må rekne med at motparten tek stikk på
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over med handa
;
gni lett
Døme
stryke ein over håret
;
stryke seg over munnen (med handbaken)
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte
(
2
II)
,
jamne
(
3
III)
,
slette
(
4
IV)
Døme
stryke laken, skjorter
gni
,
tørke
(
3
III)
stryke av føtene på dørmatta
;
sinnet var som stroke av henne
–
blåse bort
dra
,
rive
(
3
III)
stryke av seg lua
kline
,
smørje
(
2
II)
stryke på måling, tjøre
i
perfektum partisipp
:
ei stroken skei sukker
–
ikkje toppa
føre bogen over strengene på eit strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
streke over, slette ut
Døme
heile kapitalen vart stroken
;
skrive, stryke ut og skrive på nytt
sløyfe, la gå ut
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
ikkje (la) greie
fem kandidatar strauk til eksamen
;
stryke ein kandidat til eksamen
fire
(
2
II
, 1)
Døme
stryke flagget
minke
stryke segl
fare snøgt
Døme
flya strauk like over hustaka
;
stryke sin kos
–
forsvinne
;
stryke av garde
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
;
stryke på dør
i
presens partisipp
:
gå strykande
–
gå feiande, snøgt
Faste uttrykk
stryke med
gå tapt; setje livet til
stryke opp
spele opp (ein springar)
Artikkelside
spel
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
spil
;
av
spele
(
2
II)
Tyding og bruk
uroleg rørsle, veksling
Døme
sjå spelet av nordlyset på himmelen
;
eit spel av fargar
som etterledd i
geislespel
minespel
livleg verksemd
det frie spelet på pengemarknaden
;
gje, ha fritt spel
–
spelerom
oppstyr
kjem ho no, blir det spel
leik
eit spel med ord
;
drive spel med nokon
–
drive ap
det å
spele
(
2
II
, 2)
, delta i organisert leik med reglar, ofte med ball og anna utstyr
Døme
laget viste godt spel
;
ballen er ute av spel
som etterledd i
biljardspel
fotballspel
krigsspel
det å spele med kort, brikker, terningar
og liknande
Døme
berre drive med drikk og spel
;
det kom kjærleik med i spelet
–
inn i biletet
som etterledd i
kortspel
sjakkspel
terningspel
det å satse (pengar) i von om forteneste
Døme
drive uærleg spel
–
fare uærleg fram
;
ha ein finger med i spelet
–
ha innverknad på noko;
jamfør
finger
(1)
som etterledd i
hasardspel
lukkespel
det å spele på musikkinstrument
Døme
eit stemne med leik og spel
som etterledd i
felespel
klaverspel
leik
(5)
som fugl driv med i paringstida
Døme
skyte tiur på spel
det å spele skodespel
Døme
spelet på scena var av beste merke
;
det er berre spel frå hennar side
–
ho berre læst som
einskild omgang, parti av eit
spel
(
1
I
, 3)
Døme
vinne første spelet
sett med kort, brikker
og liknande
til å spele med
som etterledd i
brettspel
krokketspel
puslespel
musikkinstrument
til dømes
munnspel
trekkspel
teaterstykke
som etterledd i
lystspel
musikkspel
skodespel
syngjespel
sørgjespel
Faste uttrykk
avtalt spel
avtale i løynd til eigen føremon
setje på spel
våge
(
2
II)
(noko)
setje ut av spel
tvinge (motstandaren) til å gje opp
spele høgt spel
ta stor vågnad
stå på spel
vere i fare for å gå tapt
Artikkelside
spille
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
friðspilli
‘fredsbrot’
;
truleg av
spille
(
2
II)
Tyding og bruk
i
uttrykk
Døme
gå til spille(s)
–
gå tapt på grunn av sløsing el. aktløyse
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100