Artikkelside

Nynorskordboka

framandgjering

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei framand­gjeringframand­gjeringaframand­gjeringarframand­gjeringane

Opphav

etter tysk Entfremdung, Verfremdung

Tyding og bruk

  1. det å bli eller gjere framand andsynes noko;
    kjensle av å stå utanfor og vere makteslaus i det miljøet ein er i
    Døme
    • politisk framandgjering;
    • emosjonell framandgjering
  2. i marxistisk teori: det at menneska misser kontrollen over resultatet av verksemda si og blir framande for sine eigne produkt