Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
21
oppslagsord
fåme
2
II
fåma
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
glane dumt
fomle
Artikkelside
hare
2
II
hara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
hara
‘sjå stivt
eller
morskt’
Tyding og bruk
stå og glane utan ord
eller
tanke
hare og jare
i
uttrykk
:
hare øyra
–
einlyde, reise øyra
Artikkelside
øne
øna
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
målføre
stå å öna
‘ikkje bli ferdig’
;
kanskje
samanheng
med
ande
(
2
II)
Tyding og bruk
stire lenge sanselaust, fortulla, vilt
eller
tvilrådig
;
glane, stire måpande, i stor undring
eller
dumt (på noko)
Døme
bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover
;
stå ikkje så og øn!
ungane ønte på dei framande
om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
vente og stunde lenge
Døme
kua øner etter mat
gå ikring utan mål
;
tulle ikring
Døme
dei gjekk og ønte oppe heile natta
;
han ønte seg bort i skogen
–
tulla seg bort
kjenne seg svimren
;
svimre
,
øre
(
3
III)
tale fortulla og ugreitt
;
ørske
(
2
II)
,
tøve
refleksivt
:
Døme
han står berre og øner seg i arbeidet
Faste uttrykk
øne bort
uvite
øne seg inn på
vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
øne seg
late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside
stire
stira
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stíra
Tyding og bruk
sjå stivt og lenge på noko
;
glane
(
2
II)
,
glo
(
2
II)
Døme
stire lengtande etter noko
;
stire tankefullt framfor seg
;
kva er det du stirer slik på?
Artikkelside
glant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
glane
(
1
I)
og
glenne
(
1
I)
Tyding og bruk
skjemt
(
1
I)
,
fjas
(1)
Døme
seie noko på glant
skjemtegauk
Artikkelside
glans
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
glane
(
1
I)
Tyding og bruk
strålande lys eller skin
Døme
ha glans i auga
som etterledd i ord som
stråleglans
prakt
;
stordom
;
ry
(
1
I)
Døme
kome i all sin glans
;
klubben har mista glansen
;
greie noko med glans
skinande, glatt overflate
Døme
papir med glans
glinsande mineral
som etterledd i ord som
blyglans
glansbilete
(1)
Døme
samle på glans
Faste uttrykk
kaste glans over
gjere ære på ei tilstelling med å vere til stades
Artikkelside
glaning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
glane
(
1
I)
Døme
tanketom glaning ut av vindauget
det som folk kan sjå
Døme
stå midt i glaninga
ansikt
Døme
slå til nokon midt i glaninga
Artikkelside
glan
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
glane
(
2
II)
Tyding og bruk
glaning
(1)
, gloing
opning i skylaget
Artikkelside
ful
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
fúll
‘stinkande, urein’
Tyding og bruk
lur
(
5
V)
,
sløg
,
utspekulert
;
falsk
(
2
II)
Døme
fule folk
;
fule auge(kast)
;
glane, le fult
vanskeleg
,
flokete
,
motskapa
Døme
ein ful knute
;
eit fult føre
sannsynleg
Døme
det er fult (for noko)
–
det er truleg (at noko hender el. er tilfellet)
sint
Døme
vere ful på nokon for noko
uvenleg
,
lei
(
3
III)
Døme
vere ful med
el.
ved nokon
brunstig
Døme
katta, bikkja er ful
el.
lauper ful
el.
flyg ful
Artikkelside
flane
flana
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
flana
‘drive omkring’
;
samanheng
med
flakke
Tyding og bruk
vere nyfiken
;
glane
(
2
II)
,
måpe
Døme
kva flanar du etter?
fare høgt og lågt
Døme
flane og renne allstad
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100