Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 199 oppslagsord

sole 2

sola

verb

Tyding og bruk

setje sole (1
Døme
  • sole (opp att) skoa sine

sole 3

sola

verb

Opphav

av sol (1

Tyding og bruk

  1. refleksivt: varme, brenne seg i sola
    • sitje og sole seg;
    • bade og sole seg
  2. i overført tyding:
    • sole seg i sin eigen glanstydeleg vise at ein er nøgd med seg sjølv

sol 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sól, samanheng med latin sol; gresk helios

Tyding og bruk

  1. sjølvlysande himmellekam som er midtpunktet i eit planetsystem;
    Døme
    • mylderet av soler i Vinterbrauta
  2. særleg: sol (1, 1) som jorda er ein av planetane til og krinsar kring
    Døme
    • sola står opp i aust og går ned i vest;
    • snu seg med solai same leia som sola går over himmelen;
    • vi såg ikkje sola i heile ferienvi hadde skya vêr i ferien
    • sagt når ein nyss omtalt dukkar opp
      • når ein snakkar om sola, så skin ho;
      • blid som ei solstrålande blid
    • lysande punkt
      • få seg ein smell så ein ser både sol og måne
  3. Døme
    • liggje rett ut i sola;
    • få sola i auga;
    • kverve som dogg for solbli sporlaust borte
  4. strålande vakker jente, kvinne;
    særs blid jente, kvinne

Faste uttrykk

  • det finst ingenting nytt under sola
    på jorda gjennom tidene (Fork 1,9)
  • ein plass i sola
    særs gode ytre vilkår;
    framståande plass
  • ikkje la sola gå ned over vreiden sin
    (etter Ef 4,26) vere snar å gløyme og tilgje el. å gjere opp
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider

renne 3

renna

verb

Opphav

norrønt renna

Tyding og bruk

  1. om væske eller masse: strøyme, flyte, sige
    Døme
    • tårene renn;
    • elva rann strid;
    • Lågen renn ut i Mjøsa;
    • kornet har runne ut av sekken;
    • stearinlyset renn
    • brukt som adjektiv:
      • rennande vatn
  2. gje frå seg eller bli fylt av væske
    Døme
    • krana på badet rann;
    • båten rann full av sjø
    • brukt som adjektiv:
      • rennande nase;
      • ha rennande auge
  3. kome i fart;
    gli
    Døme
    • eg rann ned skiløypa;
    • sinnet rann av han
  4. kome opp, stige opp;
    jamfør solrenning
    Døme
    • dei må dra før sola renn;
    • dagen rann med strålande sol
  5. spire, gro
    Døme
    • blad som renn frå lauk og frø;
    • åkeren rann

Faste uttrykk

  • lyge så det renn av ein
    fortelje gjentekne eller tilsikta lygner
    • vitna lyg så det renn av dei
  • renne i auga
    gjere inntrykk;
    falle i auga
  • renne inn
    kome i store mengder;
    strøyme inn
    • pasningane sat og måla rann inn
  • renne nokon i hug
    hugse, minnast;
    kome i hug
    • det rann meg i hug
  • renne over
    • flyte ut over kanten
      • ølet har runne over
    • breste (2, 4)
      • det rann over for meg
  • renne ut i sanden
    ikkje føre til noko
    • planen rann ut i sanden
  • renne ut
    • strøyme ut
      • alt vatnet har runne ut
    • nå endepunktet;
      kome bort;
      løpe ut
      • året rann ut

glødande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som glør;
    brennande, varm, lysande
    Døme
    • glødande jern
  2. brukt forsterkande om noko som er varmt
    Døme
    • sola gav glødande varme heile dagen
    • brukt som adverb:
      • panna er glødande varm
  3. engasjert, lidenskapeleg;
    med sterke kjensler
    Døme
    • ein glødande forkjempar;
    • ha ei glødande interesse for temaet
    • brukt som adverb:
      • ho er glødande oppteken av miljøvern

Faste uttrykk

  • samle glødande kol på hovudet til nokon
    løne vondt med godt, og slik vekkje samvitsnag

glyre

glyra

verb

Tyding og bruk

sjå, stire, glire, myse
Døme
  • glyre stygt på ein;
  • glyre mot sola

glindre

glindra

verb

Opphav

av gline

Tyding og bruk

Døme
  • auga glindrar mot sola

gløse

gløsa

verb

Opphav

av glo (2 og glose (2

Tyding og bruk

  1. lyse, blenkje
    Døme
    • sola gløser
  2. ta fyr, loge (opp)
    Døme
    • det gløser i omnen
  3. glo, stire
    Døme
    • stå og gløse opp i vêret

glinse

glinsa

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gline og glans

Tyding og bruk

reflektere skin (1) frå blank eller feit overflate;
lyse, skine
Døme
  • det glinsar i gullet;
  • det innsmurde ansiktet glinsa i sola
  • brukt som adjektiv:
    • eit glinsande sverd;
    • glinsande, brune kroppar

gline

glina

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sola glin
  2. Døme
    • gline opp, att