Avansert søk

62 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

status

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av stare ‘stå’

Betydning og bruk

  1. posisjon i forhold til et system, en gruppe eller en rangfølge;
    stilling, rang
    Eksempel
    • ha høy diplomatisk status;
    • status som selvstendig stat;
    • opplyse om ekteskapelig status
  2. Eksempel
    • et yrke som gir status
  3. oversikt over en tilstand
    Eksempel
    • hva er status nå?
  4. regnskapsmessig oversikt over aktiva og passiva ved slutten eller begynnelsen av en regnskapsperiode
    Eksempel
    • hente opplysninger om firmaets status i regnskapene

Faste uttrykk

  • gjøre opp status
    1. utarbeide et endelig regnskap (1)
      • gjøre opp status ved årsskiftet
    2. skaffe seg oversikt over en situasjon for å finne ut hvor en står
      • gjøre opp status etter valgnederlaget

sylfersk

adjektiv

Betydning og bruk

helt ny;
som nylig har fått en ny stilling eller status;
Eksempel
  • hun er sylfersk spiller på landslaget

posisjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ponere ‘stille, sette’

Betydning og bruk

  1. måte noe er plassert på;
    Eksempel
    • la kroppen finne en behagelig posisjon for hvile
  2. sted hvor noe er plassert;
    Eksempel
    • et ledds posisjon i setningen
  3. sted (til sjøs eller i lufta) der et fartøy befinner seg, fastsatt med navigasjonssystem
    Eksempel
    • bestemme et skips posisjon;
    • i posisjon nordvest av Island
  4. situasjon som gir utgangspunkt for å vurdere hva en skal gjøre;
    Eksempel
    • befinne seg i en vanskelig posisjon
  5. stilling (5) eller rolle (1, 4) med høy status eller betydning
    Eksempel
    • arbeide seg fram til en posisjon i samfunnet;
    • landet vil styrke sin posisjon på dette området;
    • lærere har tradisjonelt hatt en sterk posisjon i samfunnet
  6. mening om noe;
    Eksempel
    • innta en klar posisjon i en sak

Faste uttrykk

  • i posisjon
    i maktstilling, særlig om regjeringsmakt;
    til forskjell fra grupperinger eller partier som er i opposisjon (2)
    • partiet skal sitte i posisjon i fire år
  • i posisjon til
    i en situasjon som setter en i stand til (noe)
    • de er ikke i posisjon til å forhandle;
    • være i posisjon til å kreve høyere lønn

status quo

substantiv ubøyelig

Uttale

staˊtus kvo

Opphav

av latin status quo (ante bellum) ‘den tilstand som (hersket før krigen)'

Betydning og bruk

uforandret stilling eller tilstand
Eksempel
  • målet mitt er bare å opprettholde status quo;
  • det er foreløpig status quo og ingen endring

gjøre opp status

Betydning og bruk

Se: status
  1. utarbeide et endelig regnskap (1)
    Eksempel
    • gjøre opp status ved årsskiftet
  2. skaffe seg oversikt over en situasjon for å finne ut hvor en står
    Eksempel
    • gjøre opp status etter valgnederlaget

seriøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin av serius ‘alvorlig’

Betydning og bruk

  1. som fortjener å bli tatt alvorlig;
    som er alvorlig ment
    Eksempel
    • en seriøs diskusjon
    • brukt som adverb:
      • jeg tar ikke dette seriøst
  2. pålitelig og solid
    Eksempel
    • de fleste aktørene i bransjen er seriøse
  3. om kunst: som ikke bare er til underholdning, men har en dypere mening;
    med høy status og kvalitet
    Eksempel
    • den seriøse musikken

rollebytte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. bytte av rolle (1 i forbindelse med teater eller lignende
    Eksempel
    • det var en del rollebytter mellom skuespillerne i starten
  2. i overført betydning: bytte av hvem som har en bestemt funksjon eller status
    Eksempel
    • et politisk rollebytte

romanifolk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tradisjonelt omreisende folkegruppe med norsk romani som nedarvet språk;
til forskjell fra romer (2
Eksempel
  • romanifolket/taterne har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
  • reising, samhold og slektsfølelse er viktige trekk ved romanifolkets levemåte

tater

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra tyrkisk tartar

Betydning og bruk

  1. person som hører til en folkegruppe som i stor grad har levd som omreisende og med norsk romani som nedarvet språk;
    jamfør romanifolk;
    til forskjell fra romer (2
    Eksempel
    • taterne/romanifolket har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
    • musikk og sang har alltid vært en viktig del av identiteten til taterne
  2. nedsettende, om eldre forhold: person som levde i utkanten av samfunnet og livnærte seg med håndverk, småhandel og til dels tigging

rom 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra romanes ‘mann’

Betydning og bruk

person som hører til en (tradisjonelt omreisende) folkegruppe som opprinnelig utvandret fra India og har romanes som språk;
til forskjell fra romanifolk
Eksempel
  • romene har status som én av de fem nasjonale minoritetene i Norge;
  • han har en venn som er rom;
  • mange norske romer feirer den internasjonale romdagen 8. april