Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

stafett

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk av staffa ‘stigbøyle’; opphavlig germansk ‘trinn’, egentlig om ridende bud

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: ilbud, kurer
  2. stafettløp eller -svømming
    Eksempel
    • vinne 4 × 100 m stafett;
    • løpe stafett
  3. Eksempel
    • føre stafetten videre;
    • miste stafetten
Artikkelside

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle (inn) pundene i norske penger
  2. skifte (2, 4), utveksle
    Eksempel
    • veksle noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg, slag
  3. Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet om å styre båten
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • vekslende temperatur;
      • med vekslende hell
    • i stafett:
      • veksle likt – samtidig
    • i skøyteløp: skifte bane
      • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle ulovlig
Artikkelside

tremannslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. arbeidslag på tre personer
    Eksempel
    • et tremannslag var i arbeid med å rydde greiner fra veien
  2. idrettslag med tre utøvere
    Eksempel
    • stafett med tremannslag
Artikkelside

sjarmøretappe

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

siste etappe i en stafett med stor oppmerksomhet fra publikum
Artikkelside

veksling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å veksle
    Eksempel
    • veksling av penger;
    • vekslingen mellom dag og natt
    • i stafett:
      • miste stafettpinnen under vekslingen
    • i skøyteløp:
      • ta tiden ved neste veksling
  2. ledd, mekanisme der retning, bevegelse, kraft eller lignende skifter
Artikkelside

juniorlag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i ballspill, stafett eller lignende: lag av juniorer (1
Artikkelside

etappe

substantiv hankjønn

Uttale

etapˊpe eller  etapˋpe

Opphav

av fransk étape ‘rasteplass’; beslektet med stabel

Betydning og bruk

  1. del av strekning, vei eller reise;
    enkelt distanse i stafett (2)
    Eksempel
    • den lengste etappen gikk over fjellet;
    • løpe første etappe;
    • bli best på sin etappe
  2. del eller steg av et arbeid eller en utvikling
    Eksempel
    • veien skal bygges i flere etapper
Artikkelside