Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 49 oppslagsord

skikkelse

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør lavtysk schickenisse, opprinnelig ‘ordning’

Betydning og bruk

  1. ytre form, skapning
    Eksempel
    • bygningen framstod i ny skikkelse etter brannen;
    • i en engels skikkelse
  2. person
    Eksempel
    • en framtredende skikkelse i norsk musikkliv

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skikkelse’

Betydning og bruk

  1. av det eller det slag, sånn
    Eksempel
    • slike sko vil jeg også ha;
    • er du en slik fyr;
    • hva koster en slik lue?
    • det var slik en vakker dag
    • den slags
      • slikt hender ofte
    • vurderende, ofte nedsettende:
      • og slikt skal være lærer;
      • slike ski han hadde!så flotte ski han hadde!
  2. i forbindelser som
    Eksempel
    • ha slikt å gjørelike godt kunne gjøre det ene som det andre
  3. som adverb: på den(ne) måten, sånn
    Eksempel
    • gjør det slik;
    • det ser slik ut;
    • det falt seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av gårde slik en står og går;
    • ikke skrik slik;
    • jeg fryser slik på beinafryser svært

Faste uttrykk

  • slikt slag
    det samme;
    ett fett

person

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt persóna; fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • bilen har plass til fem personer
  2. skikkelse i film, roman eller lignende
  3. i jus: individ eller sammenslutning som har juridiske rettigheter og forpliktelser;
  4. i grammatikk: trekk innenfor pronomen (i mange språk også verb) som angir om et utsagn gjelder den/de som snakker (1. person), den/de det snakkes til (2. person), eller den/de det snakkes om (3. person)
    Eksempel
    • pronomenet ‘vi’ er i 1. person flertall

Faste uttrykk

  • andre person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes til
    • det personlige pronomenet i andre person flertall er ‘dere’;
    • ‘du’ er 2. person entall
  • første person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de som snakker
    • det personlige pronomenet i første person entall er ‘jeg’;
    • ‘vi’ er 1. person flertall
  • i egen person
    selv;
    uten stedfortreder
    • statsråden kom i egen person
  • tredje person
    grammatisk trekk som viser at et utsagn gjelder den eller de det snakkes om
    • det personlige pronomenet i tredje person flertall er ‘de’;
    • ‘han’, ‘hun’ og ‘det’ er 3. person entall

ledig

adjektiv

Opphav

norrønt liðugr ‘fri, uhindret’, i betydningene ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikke opptatt’ fra tysk; av ledd

Betydning og bruk

  1. myk, smidig
    Eksempel
    • en ledig skikkelse;
    • lett og ledig;
    • ledige klær;
    • ha en enkel og ledig stil
  2. som ikke har arbeid;
    ubundet av plikter eller lignende
    Eksempel
    • han ble ledig i vinter;
    • er du ledig i morgen?
    • i ledige stunder
  3. ikke opptatt, ikke i bruk
    Eksempel
    • et ledig bord;
    • ledige stillinger;
    • maskinen har ledig kapasitet;
    • finne en ledig plass

Faste uttrykk

  • gå ledig
    være uten arbeid
    • han gikk ledig et halvt år
  • ledig på torget
    ikke være opptatt eller engasjert;
    ugift

formumme

verb

Opphav

fra tysk ‘gjøre utydelig, tilsløre’, sisteleddet beslektet med mumle; av for- (2

Betydning og bruk

gjøre ugjenkjennelig
  • brukt som adjektiv
    • en formummet skikkelse

Faste uttrykk

  • formumme seg
    maskere eller forkle seg

form

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt form; fra latin

Betydning og bruk

  1. ytre avgrensing av en ting;
    Eksempel
    • formen på vasen;
    • vakre former;
    • tegning, form og farge;
    • form og innhold;
    • form og funksjon
  2. måte et ord opptrer på, særlig med hensyn til bøyning, uttale og skrivemåte;
    et ords utseende;
    variant av et ord
    Eksempel
    • bestemt form flertall;
    • velge radikale former i både nynorsk og bokmål
  3. måte noe fins, trer fram eller er sammensatt på;
    type, art, variant
    Eksempel
    • stoffet forekommer oftest i flytende form;
    • varme er en form for energi;
    • forskjellige former for misbruk;
    • det er en form for kreft;
    • skrive i lyrisk form
  4. korrekt måte å te seg eller opptre på;
    Eksempel
    • foregå i verdige former;
    • holde på formene;
    • overrekkelsen skjedde i enkle former;
    • forhør i rettslige former
  5. (god) fysisk tilstand
    Eksempel
    • være i god form;
    • komme i form;
    • hun er ikke helt i form for tiden
  6. beholder til å forme eller støpe noe i
    Eksempel
    • ha kremen over den avkjølte kaken i formen;
    • tøm sementen over i formene

Faste uttrykk

  • i form av
    som består av eller kommer til uttrykk som
    • vurdering i form av karakterer;
    • få lønn i form av takknemlighet
  • ta form
    bli ferdig;
    utvikle seg
    • den nye turstien begynner å ta form;
    • tanken tok form mens jeg var ute i skogen
  • ta form av
    se ut eller ha egenskaper som;
    komme til uttrykk gjennom
    • kolonien begynte å ta form av en middels stor landsby;
    • uenighetene tok form av gatekamper

bedrøvelig

adjektiv

Uttale

bedrøˊveli

Opphav

av bedrøve

Betydning og bruk

Eksempel
  • en bedrøvelig historie;
  • et bedrøvelig vær;
  • gjøre en bedrøvelig figur

Faste uttrykk

  • ridder av den bedrøvelige skikkelse
    (opprinnelig brukt om romanfiguren Don Quijote) ynkelig, latterlig person

transfigurasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin transfiguratio; jamfør trans-

Betydning og bruk

  1. omskaping til en annen skikkelse eller form
  2. i kristendom: Kristi forklarelse på berget Tabor

statelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør stas

Betydning og bruk

Eksempel
  • en statelig skikkelse

sped

adjektiv

Opphav

beslektet med spe (2

Betydning og bruk

  1. tynn, spinkel
    Eksempel
    • en sped skikkelse;
    • en sped stemme
  2. liten, svak
    Eksempel
    • en sped spire
  3. tidlig eller tidligste
    Eksempel
    • i min spede barndom
  4. dårlig, skral
    Eksempel
    • et spedt foredrag;
    • det var spede saker