Avansert søk

90 treff

Bokmålsordboka 90 oppslagsord

natur

substantiv hankjønn

Opphav

av latin natura ‘fødsel’; jamfør norrønt náttúra

Betydning og bruk

  1. landskap som ikke er skapt av mennesker, som har et plante- og dyreliv, og som kan beskrives med hensyn til topografi, klima og lignende;
    i motsetning til byer, parker, gårder og lignende
    Eksempel
    • ren og uberørt natur;
    • Norges natur;
    • komme seg ut i naturen;
    • ta vare på naturen
  2. den sanselige eller materielle verden som helhet, den ytre virkelighet;
    i motsetning til den åndelige eller indre verden
    Eksempel
    • naturens lover
  3. noe opprinnelig, ubearbeidet, lite utviklet av mennesker;
    motsatt kultur
    Eksempel
    • tilbake til naturen;
    • kamp mellom natur og kultur
  4. medfødt eller opprinnelig knippe egenskaper ved en gruppe, en person, en ting eller et fenomen;
    vesen, egenart, drift (3);
    Eksempel
    • menneskets natur
  5. karakteristisk måte å være på hos et levende vesen, ofte med individuelle forskjeller i en gruppe;
    legning, sinnelag, temperament, gemytt, lynne
    Eksempel
    • være engstelig av natur

Faste uttrykk

  • ligge i sakens natur
    være gitt av naturlige forhold
    • det ligger i sakens natur at frivillig arbeid ikke er noe vi kan pålegge folk
  • tre av på naturens vegne
    trekke seg tilbake for å gå på do

stikke hestehoven fram

Betydning og bruk

(etter forestillingen om at fanden har hestefot) røpe sin sanne natur, sine egentlige hensikter;

sosial 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av socius ‘forbundsfelle’

Betydning og bruk

  1. som er skikket for liv i selskap med andre
    Eksempel
    • vår sosiale natur
  2. om dyr, særlig insekt: som lever i samfunn (4);
    Eksempel
    • sosiale insekter
  3. som gjelder samfunnet og samfunnsforholdene
    Eksempel
    • sosiale trygder;
    • landet strir med enorme sosiale problemer;
    • politiske og sosiale reformer;
    • de sosiale ulikhetene må vekk;
    • de forskjellige sosiale klassene i samfunnet

Faste uttrykk

  • sosial boligbygging
    særlig om kooperativ boligbygging: boligbygging som tar sikte på å skaffe vanlige folk bolig
  • sosial dumping
    situasjon der arbeidstakere, ofte utenlandske, har dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er normalt for en viss type arbeid
    • hindre at økt arbeidsinnvandring fører til sosial dumping
  • sosiale utgifter
    utgifter til trygd og lignende for de ansatte (i et firma)
  • sosialt arbeid
    arbeid eller hjelpetiltak for personer eller grupper med sosiale og økonomiske vansker
  • sosialt medium
    tjeneste på internett for individer og grupper der brukere kan utveksle meldinger, bilder, film osv.
    • spre informasjon på et sosialt medium;
    • sosiale medier gjør det lettere å holde kontakt med venner

selvforståelse, sjølforståelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppfatning av sin egen natur eller situasjon;
Eksempel
  • krigen var viktig for nasjonens selvforståelse

selvfornekter, sjølfornekter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er forsaker seg selv;
person som gir avkall på sin natur eller sine behov;

selvfornektelse, sjølfornektelse

substantiv hankjønn

selvfornekting, sjølfornekting

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å ta avstand fra egen natur eller nekte seg selv noe en har lyst på;

selverkjennelse, sjølerkjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. forståelse av sin egen natur (4)
  2. erkjennelse av egne feil og svakheter
    Eksempel
    • selverkjennelse og selvkritikk er bra

selv 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av selv (2

Betydning og bruk

ens egen personlighet;
Eksempel
  • finne sitt eget selv

selskapelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjerne søker selskap (1) med andre;
    som liker å omgås andre;
    Eksempel
    • ha en selskapelig natur;
    • være selskapelig anlagt;
    • en selskapelig katt
  2. som har preg av selskap (2);
    som passer for selskapslivet;
    Eksempel
    • en selskapelig sammenkomst;
    • ha mange selskapelige talenter;
    • føre et selskapelig liv

besjele

verb

Uttale

besjeˊle

Opphav

fra tysk; av sjel

Betydning og bruk

  1. oppfatte noe som om det har sjel
    • brukt som adjektiv:
      • besjelt natur
  2. Eksempel
    • være besjelt av en visjon;
    • være besjelt av en idé