Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
13 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

kommandere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, fra latin con- og mandare ‘overlate’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. pålegge noen å gjøre noe;
    Eksempel
    • jeg lar meg ikke kommandere
  2. ha kommando (2) over
    Eksempel
    • kommandere et kompani
Artikkelside

la 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som late (1

Betydning og bruk

  1. gi lov eller anledning til å;
    tillate å;
    ikke hindre eller sette seg imot
    Eksempel
    • hun lar ingen anledning gå fra seg;
    • han lot henne gå;
    • han lot oss ikke komme til orde;
    • hun lot dem bare snakke;
    • jeg beklager at jeg har latt deg vente
  2. sørge for at noe blir gjort;
    få til å
    Eksempel
    • la noe være usagt;
    • vi lar dette bli mellom oss;
    • de lot advokaten sette opp et testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
    Eksempel
    • la meg få se tegningen din!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • la bli
    ikke gjøre
    • han lot bli å vise seg
  • la det skure
    ikke gripe inn når noe går galt
  • la det stå til
    håpe at noe skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    • ok, som du vil!
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg ...
    gi tillatelse eller mulighet til å
    • la seg intervjue;
    • de lot seg ikke lure;
    • han har latt seg imponere;
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le
Artikkelside

føre 4

verb

Opphav

norrønt fǿra, ‘få til å fare’

Betydning og bruk

  1. flytte fra ett punkt til et annet;
    Eksempel
    • føre varer ut av landet;
    • han ble kidnappet og ført til Tyrkia
  2. vise vei fra ett punkt til et annet;
    gi adgang (til)
    Eksempel
    • stien fører ned til vannet;
    • røret fører til en stor tank;
    • en bratt trapp fører ned i mørket
  3. bringe til en tilstand eller situasjon;
    få til følge, føre med seg;
    resultere i
    Eksempel
    • denne krangelen fører ingen vei;
    • målet er å føre laget til finalen;
    • uenigheten førte landet inn i en borgerkrig;
    • føre en klasse fram til eksamen
  4. påvirke til å flytte seg i en bestemt retning;
    Eksempel
    • han fører godt i både swing og salsa;
    • skjebnen førte dem sammen
  5. stå i spissen for;
    Eksempel
    • føre en hær;
    • føre et skip
  6. drive med (over lengre tid);
    utføre, gjøre
    Eksempel
    • føre forhandlinger;
    • han fører en skitten valgkamp;
    • vi har ført samtaler med begge partene i konflikten;
    • føre en tilbaketrukket tilværelse;
    • føre et dårlig språk
  7. skrive ned systematisk eller fortløpende
    Eksempel
    • bedriften har ikke ført regnskap de tre siste årene;
    • vi fører statistikk over nedbørsmengde og vannstand
  8. ha til salgs;
    være utstyrt med
    Eksempel
    • vi fører dessverre ikke denne varen;
    • en butikk som fører matvarer fra hele verden

Faste uttrykk

  • føre an
    stå i spissen (for);
    gå først
    • føre an i kampen for frihet;
    • lederen for syttendemaikomiteen førte an i barnetoget
  • føre bak lyset
    narre, lure, villede
  • føre fram
    gi (positivt) resultat;
    lykkes
    • anken førte ikke fram
  • føre med seg
    få som følge, resultat eller konsekvens
    • vervet fører med seg mye ansvar;
    • klimaendringene fører med seg mer ekstremvær
  • føre opp
    • bygge (en bygning)
      • hytta ble ført opp på rekordtid
    • skrive ned på liste eller lignende
      • bli ført opp på lista over deltakere
  • føre seg
    te seg, oppføre seg;
    framgå, framtre
    • du må føre deg med verdighet;
    • han fører seg med selvsikkerhet og autoritet
Artikkelside

eksersis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være på eksersis
  2. innøving eller framvisning av rutinemessige militære ferdigheter;
    Eksempel
    • drive eksersis på plassen;
    • hele våren kan du høre buekorpsene øve på sin eksersis
  3. det å kommandere eller herse
    Eksempel
    • drive eksersis med noen;
    • han husket tilbake til den harde eksersisen på gymnaset
Artikkelside

eksersere

verb

Opphav

av latin exercere ‘øve’

Betydning og bruk

  1. øve i rutinemessige militære ferdigheter;
    gjøre militær øvelse
    Eksempel
    • han hadde ansvar for å eksersere rekruttene;
    • de ekserserte på plassen;
    • eksersere med gevær
  2. gjøre militærtjeneste
    Eksempel
    • de hadde begge eksersert i Nord-Norge
Artikkelside

herse 2

verb

Opphav

trolig av lavtysk herschen ‘herske’; samme opprinnelse som herske

Betydning og bruk

kommandere, herje, bruke seg
Eksempel
  • herse og kommandere;
  • herse med arbeidsfolkene
Artikkelside

kommandostemme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterk, klar stemme som passer til å kommandere (1) med
Artikkelside

kommandittselskap

substantiv intetkjønn

Opphav

etter fransk société en commandite; se kommandere

Betydning og bruk

selskap som består av minst ett medlem som er personlig ansvarlig for selskapets gjeld, og kommanditister som bare er ansvarlig for et avtalt innskudd;
forkortet KS
Artikkelside

kommandør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kommandere

Betydning og bruk

  1. marineoffiser med grad som svarer til oberst (1)
  2. person som har nest høyeste klasse av et ordenstegn
    Eksempel
    • bli kommandør av St. Olavsorden
Artikkelside

kommando

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør kommandere

Betydning og bruk

  1. befaling, påbud, ordre
    Eksempel
    • gjøre noe på kommando;
    • lese opp en kommando fra sjefen;
    • hunden må lære å lystre kommando
  2. myndighet til å gi ordre;
    Eksempel
    • nestkommanderende overtok kommandoen;
    • hun hadde kommandoen over letemannskapene
  3. høyere militærmyndighet
  4. lett bevæpnet militær avdeling som er spesialtrent for sabotasjeoppdrag, overfall og lignende
  5. ordre en gir til en datamaskin for å få den til å utføre en bestemt operasjon
Artikkelside
Side 1 av 2