Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kommandere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, fra latin con- og mandare ‘overlate’; jamfør kon-

Betydning og bruk

pålegge noen å gjøre noe;
beordre (1)
Eksempel
- jeg lar meg ikke kommandere
ha kommando (2) over
Eksempel
- kommandere et kompani

Fann du ordet du leita etter?