Enkelt søk |

Eitt treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kommandere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, fra latin con- og mandare ‘overlate’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. pålegge noen å gjøre noe;
    Eksempel
    • jeg lar meg ikke kommandere
  2. ha kommando (2) over
    Eksempel
    • kommandere et kompani

Fann du ordet du leita etter?