Avansert søk

8 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

grad 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Betydning og bruk

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Eksempel
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Eksempel
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Eksempel
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Eksempel
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Eksempel
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Eksempel
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Eksempel
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Faste uttrykk

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader

grad 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Grat ‘bergrygg, ryggrad’

Betydning og bruk

  1. skarp kant på et arbeidsstykke (etter sliping eller lignende)
  2. skrått innskåret kant på trestykke til innfelling

udugelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være udugelig (1), evneløshet
Eksempel
  • til tross for sin udugelighet steg han i gradene

stige 2

verb

Opphav

norrønt stíga

Betydning og bruk

  1. bevege seg eller flytte seg med ett eller få skritt
    Eksempel
    • stige av sykkelen;
    • stige til hest;
    • vær så god, stig på;
    • han stiger opp på talerstolen;
    • de steg over gjerdet
  2. bevege seg oppover;
    bli høyere
    Eksempel
    • stige til værs;
    • sola stiger dag for dag;
    • veien stiger bratt oppover;
    • vannet steg;
    • nivået har steget
  3. øke, vokse
    Eksempel
    • stige i verdi;
    • larmen steg og steg;
    • prisene har steget med fire prosent;
    • temperaturen stiger
    • brukt som adjektiv:
      • i stigende grad

Faste uttrykk

  • stige fram
    dukke opp;
    vise seg
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere

politibetjent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

polititjenesteperson i de tre laveste gradene i politietaten

klatre

verb

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘klebe (seg) til’

Betydning og bruk

  1. arbeide seg oppover eller nedover med hender eller føtter;
    Eksempel
    • klatre opp i et tre;
    • klatre i fjellet
  2. i overført betydning: stige i gradene;
    Eksempel
    • klatre oppover rangstigen
  3. om plante: vokse oppetter noe

lengdegrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

hver av de 360 gradene som ekvator er delt inn i

generalsgrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. grad av general (1)
  2. fellesnavn på gradene general, generalløytnant og generalmajor