Bokmålsordboka
udugelighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en udugelighet | udugeligheten | udugeligheter | udugelighetene |
| hunkjønn | ei/en udugelighet | udugeligheta | ||
Betydning og bruk
det å være udugelig (1), evneløshet
Eksempel
- til tross for sin udugelighet steg han i gradene