Avansert søk

198 treff

Bokmålsordboka 198 oppslagsord

fort 1

substantiv intetkjønn

Uttale

fårt

Opphav

av fransk fort ‘sterk, kraftig’

Betydning og bruk

selvstendig festningsverk

fort 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; beslektet med for (5

Betydning og bruk

i høy fart, på kort tid;
hurtig, rask
Eksempel
  • små, forte bevegelser
  • brukt som adverb
    • kjøre for fort;
    • kom hit, og det litt fort!
    • alt gikk så fort;
    • det blir fort vanskelig

Faste uttrykk

  • fort vekk
    stadig, ofte

fôre 2, fore 2

verb

Opphav

norrønt fóðra; av fôr (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fôre hestene
  2. Eksempel
    • fôre en datamaskin med opplysninger;
    • vi er blitt fôret med stoff om forurensning

Faste uttrykk

  • fôre opp
    oppdrette (dyr)
    • fôre opp gris

fôre 3, fore 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som fôre (2; av fôr (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fôre en kåpe
    • brukt som adjektiv
      • fôrede hansker
  2. i snekring: kle med dekkende lag
    Eksempel
    • fôre ut en vinduskarm

forte 2

verb

Opphav

av fort (2

Betydning og bruk

få til å gå fortere;
skynde
Eksempel
  • å forte på våren;
  • klokken forter

Faste uttrykk

  • forte seg
    skynde seg

i en viss fart

Betydning og bruk

svært fort;
Se: fart, viss
Eksempel
  • han forsvant ut døra i en viss fart

på en, to, tre

Betydning og bruk

svært fort;
Se: en, to, tre
Eksempel
  • være ferdig på en, to, tre;
  • det er ikke gjort på en, to, tre

gå unna

Betydning og bruk

Se: , unna
  1. holde seg borte fra;
    vike for noen eller noe
  2. foregå i raskt tempo;
    gå fort
    Eksempel
    • forberedelsene gikk unna på et par timer
  3. få rask avsetning
    Eksempel
    • varene gikk unna

se gjennom

Betydning og bruk

lese fort (i en bok eller et dokument);
Se: gjennom, se

la seg gjøre

Betydning og bruk

være mulig;
Se: gjøre, la
Eksempel
  • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen