Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

forkynner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som forkynner;
Eksempel
  • en god forkynner

forkynne

verb

Opphav

fra lavtysk ‘gjøre kjent’; av for- (2

Betydning og bruk

  1. kunngjøre høytidelig;
    Eksempel
    • forkynne dommen
  2. Eksempel
    • forkynne evangeliet

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynner, sannsiger’

Betydning og bruk

  1. person som står fram som sendebud for en guddommelig makt
  2. talsperson for nye ideer
    Eksempel
    • være profet for en ny livsstil
  3. person som forutsier framtiden;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeder andre bevisst
  • ingen blir profet i sitt eget land
    det er vanskelig å få anerkjennelse på sitt hjemsted eller i sin egen krets

vranglærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som forkynner en lære (1, 3) som er i strid med den godkjente læren;

stevnevitne

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stefnuvitni

Betydning og bruk

offentlig tjenesteperson som forkynner stevninger

vekkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

oppvåkning;
religiøs bevegelse preget av mange omvendelser
Eksempel
  • det gikk en vekkelse over bygdene;
  • en stille vekkelse;
  • en nasjonal vekkelse
  • om forkynner:
    • stå i vekkelse

predikant

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin av samme opprinnelse som preke

Betydning og bruk

religiøs taler, forkynner
Eksempel
  • lekpredikant

sannhetsvitne

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

person som forkynner en lære eller overbevisning som den eneste sanne

sannhetsapostel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som forkynner en lære eller overbevisning som den eneste sanne;
jamfør apostel (3)

dommedagsprofet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som forkynner et pessimistisk budskap