Avansert søk

6 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

finte 2

verb

Betydning og bruk

i idrett: gjøre eller gi en finte (1, 1)
Eksempel
  • finte ut målmannen

finte 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra italiensk ‘kårdestøt’; beslektet med fingere

Betydning og bruk

  1. i idrett: villedende bevegelse
  2. Eksempel
    • gi noen finter;
    • være ute med fintene sine

vending

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. snuing (1), svinging
    Eksempel
    • gjøre en rask vending mot høyre;
    • finte ut noen med en kjapp vending
  2. Eksempel
    • gå flere vendinger etter vann;
    • de tok bagasjen i en vending
  3. endret retning eller utvikling;
    Eksempel
    • samtalen tok en overraskende vending;
    • krigen tok en ny vending;
    • saken fikk en uventet vending
  4. måte å si noe på;
    Eksempel
    • kunne mange gamle ord og vendinger;
    • bli omtalt i rosende vendinger

Faste uttrykk

  • en stående vending
  • i vendingen
    i tankegangen eller måten å utføre noe på
    • være rask i vendingen;
    • om vi skal sikre oss gode plasser, kan vi ikke være for trege i vendingen

stikkpille

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. pille som en skal føre inn i endetarmsåpningen eller skjeden
  2. i overført betydning: spydighet, finte (1, 2)

snert

substantiv hankjønn

Opphav

av snerte

Betydning og bruk

  1. ytterste ende;
  2. Eksempel
    • så vidt se snerten av en
  3. slag, rapp
    Eksempel
    • få en snert av pisken
  4. Eksempel
    • noen satiriske snert
  5. kraft, klem
    Eksempel
    • et slag med snert i
  6. Eksempel
    • et innlegg med snert i

skinnmanøver

substantiv hankjønn

Opphav

av skinn-

Betydning og bruk

manøver som har til hensikt å villede en motstander;