Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

disharmoni

substantiv hankjønn

Opphav

Betydning og bruk

i musikk: mangel på harmoni (1);
misklang
Eksempel
- disharmoniene skar henne i ørene
i overført betydning: mangel på harmoni (2);
misstemning, uenighet;
misforhold
Eksempel
- vokse opp i et hjem preget av disharmoni;
- skape visuell disharmoni i bybildet

uharmonisk

adjektiv

Betydning og bruk

preget av musikalsk disharmoni (1)
i overført betydning: som ikke er harmonisk (2);
disharmonisk (2)
Eksempel
- et uharmonisk sinn

dissonans

substantiv hankjønn

Uttale

disonanˊs eller disonanˊgs

Opphav

fra latin; av dissonere

Betydning og bruk

skurrende tonesammensetning som krever oppløsning i en konsonans;
mislyd, disharmoni (1)
Eksempel
- pianoet gir fra seg en mørk dissonans;
- kontrast mellom harmoni og dissonans
i overført betydning: misstemning, uenighet
Eksempel
- små skurringer står i fare for å bli høylytt dissonans;
- forhindre varig dissonans over Atlanteren

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘fra hverandre, til forskjellige sider’; jamfør di- ( og de-

Betydning og bruk

brukt til å markere atskillelse, utskilling;
i ord som disponere og distrahere
brukt til å markere nekting eller motsetning;
u- (2, 1), mis- (2);
i ord som disfavør, disharmoni og diskvalifisere

disharmonisk

adjektiv

Betydning og bruk

preget av musikalsk disharmoni (1)
Eksempel
- disharmoniske akkorder
uten likevekt;
urolig;
grell
Eksempel
- et disharmonisk sinn;
- en disharmonisk familie;
- disharmoniske farger

mislyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skurrende tone;

ulåt;