Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

bronse 2, bronsere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

bronse 1

substantiv hankjønn

Uttale

brånˋse eller  brånˋgse

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk bronzo

Betydning og bruk

  1. legering (2) av kobber (1) og tinn (1) der tinnet utgjør mindre enn 25 %
    Eksempel
    • et smykke av bronse
  2. tredjeplass i konkurranse;
    Eksempel
    • Norge tok en bronse i VM

sverdknapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kule i enden av håndtaket på et sverd;
Eksempel
  • en sverdknapp i bronse fra vikingtiden

skyttermerke

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ferdighetsmerke i tre grader (bronse, sølv og gull) som deles ut til personer som har greid visse krav i skyting

bronsebrun

adjektiv

Betydning og bruk

med en brunfarge som minner om bronse (1, 1)
Eksempel
  • solbleket hår og bronsebrun hud

metall

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin; av gresk metallon ‘gruve, bergsverk’

Betydning og bruk

  1. (fast) grunnstoff (1) som har en tydelig glans og er god leder for varme og elektrisitet
    Eksempel
    • edle metaller
  2. legering, ofte om bronse og messing;
    til forskjell fra jern (1) og stål (2, 1)

blanding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ved blanding av væsker
  2. Eksempel
    • bronse er en blanding av kobber og tinn;
    • en blanding av elghund og buhund
  3. Eksempel
    • en blanding av frekkhet og sjarm;
    • en blanding av fantasi og mot

bronseplass

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

plass nummer tre i en konkurranse;

bronsemedalje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

medalje av bronse (1, 1), særlig brukt til premie for tredjeplass i en konkurranse;
til forskjell fra sølvmedalje og gullmedalje

bronsefinale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kamp om tredjeplassen mellom lag som er slått ut i semifinalen;