Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

bekjenne

verb

Uttale

bekjenˊne

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vedkjenne seg (sin tro)
    Eksempel
    • bekjenne troen på Gud
  2. erklære at en tar på seg skyld for;
    Eksempel
    • bekjenne syndene sine;
    • fangene skulle bekjenne sine feil og mangler
  3. i kortspill: vise farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    1. i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    2. i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • bekjenne seg som
    åpent erklære at en er
    • bekjenne seg som kristen;
    • bekjenne seg som EU-tilhenger
  • bekjenne seg til
    tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
    åpent være tilhenger av
    • bekjenne seg til katolisismen;
    • bekjenne seg til en ideologi

trosbekjennelse, trusbekjennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å bekjenne seg til en religiøs tro
    Eksempel
    • vise forakt for andres trosbekjennelse og gudsdyrkelse
  2. samlet framstilling av hovedpunktene i en religiøs tro
    Eksempel
    • den kristne trosbekjennelsen;
    • den muslimske trosbekjennelsen
  3. i overført betydning: (formulering av) ideologisk eller politisk prinsipp som gjelder innenfor et parti, et miljø, en kultur eller liknende;
    Eksempel
    • gå i rette med Vestens underforståtte trosbekjennelser;
    • kritisere partiets dogmer og trosbekjennelser

Faste uttrykk

  • den apostoliske trosbekjennelse
    trosbekjennelse fra 500-tallet som sies fram i kirken ved hver høymesse og ved dåp

synd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt synd

Betydning og bruk

  1. i religion: handling eller tanke som strider mot Guds vilje
    Eksempel
    • de fikk tilgivelse for sine synder;
    • Kristus døde for våre synder;
    • jeg må bekjenne mine synder
  2. handling som blir oppfattet som umoralsk eller ulovlig;
    Eksempel
    • jeg har mange synder på samvittigheten;
    • han begikk den synden å snakke i mobilen mens han kjørte bil
  3. brukt som adjektiv: sørgelig, ille
    Eksempel
    • nei, så synd!
    • det var synd at det skulle ende slik;
    • det vil være synd for dem om det ikke går

Faste uttrykk

  • dø i synden
    slippe uten straff
    • du får ikke dø i synden!
  • falle i synd
    gjøre noe umoralsk;
    synde
  • leve i synd
    1. leve et syndefullt liv
    2. særlig om eldre forhold: bo og ha et seksuelt forhold til en person en ikke er gift med
  • synd og skam
    for ille;
    uakseptabelt
    • det er synd og skam at bygget forfaller
  • synd å si
    1. ikke mulig å påstå
      • det er synd å si at de gjorde oppgaven med glede
    2. dessverre er det slik
      • det er synd å si, men det går ganske dårlig
  • syndens sold
    konsekvensen av å synde;
    jamfør lønn (1, 2)
    • syndens sold er døden
  • synes synd på/i
    føle medlidenhet for
    • bonden synes synd på dyra;
    • jeg synes synd i de eldre
  • være synd på/i
    være grunn til å ha medfølelse med;
    være leit for
    • det er synd på pasientene;
    • det var ikke synd i politikerne

bekjenne farge

Betydning og bruk

  1. i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
  2. i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
    Eksempel
    • være varsom med å bekjenne farge i politikken

bekjent

adjektiv

Uttale

bekjenˊt

Opphav

fra lavtysk; av bekjenne

Betydning og bruk

  1. som en kjenner til;
    Eksempel
    • gjøre seg bekjent med noe eller noen
  2. brukt som substantiv: person som en kjenner;
    Eksempel
    • en bekjent av meg;
    • mange av mine bekjente deltok på møtet

Faste uttrykk

  • meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
  • som bekjent
    som alle vet
    • en får som bekjent bare én barndomstid
  • så vidt meg bekjent
    etter hva jeg vet;
    så vidt jeg vet
    • så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
  • være bekjent av
    kunne forsvare uten skam;
    kunne stå for
    • en holdning vi ikke kan være bekjent av;
    • føre en politikk vi kan være bekjent av

skyld 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skuld, skyld

Betydning og bruk

  1. ansvar for skade, feil, uhell eller lignende
    Eksempel
    • gi noen skylden for noe;
    • legge skylden på andre;
    • ta på seg skylden for noe;
    • være uten skyld i det som skjedde;
    • det var jeg som fikk skylden for uhellet
  2. synd, feil
    Eksempel
    • bekjenne sin skyld
  3. Eksempel
    • sitte i skyld til oppover ørene
  4. avgift, skatt eller ytelse, særlig på fast eiendom;
    jamfør landskyld

Faste uttrykk

  • for ... skyld
    med hensyn til
    • jeg skal gjøre det for din skyld;
    • for moro skyld;
    • for barnets skyld
  • for en gangs skyld
    bare denne ene gangen

vedkjenne seg

Betydning og bruk

  1. innrømme;
    være ved;
    Eksempel
    • vedkjenne seg at en er skuffet
  2. kjennes ved som sin;
    bekjenne sin tilknytning til
    Eksempel
    • ikke ville vedkjenne seg en uttalelse

bekjenne seg som

Betydning og bruk

åpent erklære at en er;
Eksempel
  • bekjenne seg som kristen;
  • bekjenne seg som EU-tilhenger

bekjenne seg til

Betydning og bruk

tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
åpent være tilhenger av;
Eksempel
  • bekjenne seg til katolisismen;
  • bekjenne seg til en ideologi

vedkjenne

verb

Opphav

av ved (2 og kjenne (2

Betydning og bruk

stå ved ansvaret sitt for noe;
innrømme
Eksempel
  • skolen vedkjenner at enkelte elever mobbes;
  • de vedkjente at det var en vanskelig situasjon

Faste uttrykk

  • vedkjenne seg
    1. innrømme;
      være ved;
      vedgå (1)
      • vedkjenne seg at en er skuffet
    2. kjennes ved som sin;
      bekjenne sin tilknytning til
      • ikke ville vedkjenne seg en uttalelse