Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

baklengs

adverb

Betydning og bruk

med baksiden, ryggen i bevegelsesretningen
Eksempel
  • baklengs ned trappa;
  • falle baklengs
  • brukt som adjektiv:
    • baklengs salto

rygging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å flytte seg baklengs;
det å rygge (1)
Eksempel
  • rygging er årsaken til mange av ulykkene

twintip

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk twin tip ‘tvilling tupp’, ‘dobbel tupp’

Betydning og bruk

  1. ski eller snøbrett med bøyd tupp i begge ender, slik at en kan kjøre, hoppe og lande både framlengs og baklengs;
    Eksempel
    • kjøre twintip
  2. skidisiplin der en bruker twintip (1)
    Eksempel
    • konkurrere i twintip

kunne framlengs og baklengs

Betydning og bruk

kunne svært godt eller utenat;
Eksempel
  • jeg har sett filmen så mange ganger at jeg kan replikkene både framlengs og baklengs

kunne forlengs og baklengs

Betydning og bruk

kunne svært godt eller utenat;
Eksempel
  • jeg kan teksten forlengs og baklengs

attre

verb

Betydning og bruk

  1. flytte, dra tilbake;
    få til å gå baklengs

Faste uttrykk

  • attre seg
    refleksivt
    gå fra noe en har sagt, lovet eller lignende

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra italiensk volta ‘vending, gang’; opprinnelig av latin volvere ‘snu’

Betydning og bruk

  1. i fekting: rask vending for å unngå støt
  2. stup med forlengs eller baklengs helvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. i dressurridning: det å styre hest i ring, for eksempel med tømme som en trener holder i sentrum

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjøre rundkast

rygge

verb

Opphav

av rygg

Betydning og bruk

  1. bevege seg baklengs;
    Eksempel
    • han rygget da han så den sinte hunden
  2. få til å gå eller kjøre baklengs
    Eksempel
    • han rygget bilen inn i garasjen

Faste uttrykk

  • rygge tilbake
    ikke våge å gi seg i kast med;
    vike for
    • han rygger tilbake for ansvar;
    • hun rygget tilbake for tanken på å bruke makt

rulle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra latin rotula ‘lite hjul’

Betydning og bruk

  1. sylinderformet redskap som kan rotere;
    jamfør rull (1)
    Eksempel
    • langrennsløypene er kjørt opp med rulle
  2. redskap med valser til å glatte tøy med
  3. det å rulle rundt med kroppen
    Eksempel
    • mestre både forlengs og baklengs rulle

Faste uttrykk

  • full rulle
    full fart, full fres
    • i helgen blir det full rulle

framlengs, fremlengs

adverb

Opphav

jamfør -lengs

Betydning og bruk

med framsiden i bevegelsesretningen;
til forskjell fra baklengs
Eksempel
  • falle framlengs
  • brukt som adjektiv
    • framlengs salto

Faste uttrykk

  • kunne framlengs og baklengs
    kunne svært godt eller utenat
    • jeg har sett filmen så mange ganger at jeg kan replikkene både framlengs og baklengs