Bokmålsordboka
rygging
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en rygging | ryggingen | rygginger | ryggingene |
| hunkjønn | ei/en rygging | rygginga | ||
Betydning og bruk
det å flytte seg baklengs;
det å rygge (1)
Eksempel
- rygging er årsaken til mange av ulykkene