Avansert søk

Ett treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

argument

substantiv intetkjønn

Uttale

argumenˊt

Opphav

av latin arguere ‘klarlegge, bevise’

Betydning og bruk

utslagsgivende faktor;
saksforhold en nevner, utsagn som blir satt fram for å styrke eller svekke en påstand
Eksempel
  • ha gode argumenter;
  • vektige argumenter;
  • det er ikke noe argument;
  • det argumentet holder ikke

gjennomslagskraft

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. kraft som et prosjektil har til å gå gjennom panser eller lignende
  2. evne til å gjøre seg gjeldende
    Eksempel
    • et argument med stor gjennomslagskraft

gjendrivelig

adjektiv

Betydning og bruk

som kan motbevises
Eksempel
  • et gjendrivelig argument

prosedere på

Betydning og bruk

bruke (noe) som argument;

hovedargument

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

argument som er det viktigste og mest tungtveiende

vektig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som har en viss vekt i forhold til en standard
    Eksempel
    • overvektig, undervektig
  2. i overført betydning: tungtveiende;
    overbevisende
    Eksempel
    • et vektig argument

usaklighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å være usaklig
  2. usaklig ytring, argument eller lignende
    Eksempel
    • en diskusjon full av usakligheter

ugjendrivelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan tilbakevises eller motbevises
Eksempel
  • et ugjendrivelig argument

margløs, marglaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som mangler marg (1, 3)
    Eksempel
    • visne, margløse stengler
  2. med liten kraft eller styrke;
    svak;
    jamfør marg (1, 4)
    Eksempel
    • et margløst argument

uimotståelig

adjektiv

Betydning og bruk

som en ikke kan stå imot
Eksempel
  • uimotståelig angrep, argument, fristelse;
  • et uimotståelig barninntagende, fortryllende