Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
Ett treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
øyevitne
,
øyenvitne
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
øye-
Betydning og bruk
person som har iakttatt en hendelse
;
jamfør
vitne
(
1
I
, 1)
Eksempel
politiet søker
øyevitner
til trafikkulykken
Artikkelside
vitne
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vitni
;
av
vite
Betydning og bruk
person som gir utsagn (i retten) om hva han
eller
hun i et visst tilfelle har sett, hørt, kjent, ment
eller
sagt
Eksempel
øye
vitne
, retts
vitne
;
sakkyndig
vitne
;
ha, ta en til
vitne
på noe
;
si noe med
vitner
til stede
;
være
vitne
til et innbrudd
;
kalle til
vitne
;
møte som
vitne
i en rettssak
i religiøst språk
: person som har sett
eller
hørt Kristus,
eller
som kjenner seg kalt til å forkynne Guds ord
Eksempel
blod
vitne
Faste uttrykk
taust vitne
indisium
Artikkelside