Bokmålsordboka
ørevitne
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et ørevitne | ørevitnet | ørevitner | ørevitnaørevitnene |
Betydning og bruk
person som vitner om noe han eller hun selv har hørt;
jamfør øyevitne