Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

posisjonere

verb

Betydning og bruk

plassere i riktig posisjon
Eksempel
  • posisjonere en boreplattform

fremmed

adjektiv

Opphav

av lavtysk vremede ‘borte, fjernet fra’, jamfør dansk fremmed; beslektet med fram

Betydning og bruk

  1. som hører til et sted langt borte;
    Eksempel
    • bo i et fremmed land;
    • lære fremmede språk;
    • ha kunnskap om fremmede kulturer;
    • fremmede styrker tok seg inn i landet
  2. ukjent på et sted eller for en person;
    kommet utenfra
    Eksempel
    • jeg er fremmed i denne byen;
    • plassere vilt fremmede mennesker sammen rundt bordet
    • brukt som substantiv
      • en fremmed i bygda;
      • kjenne seg som en fremmed
  3. som gjelder eller hører til en annen;
    Eksempel
    • fremmed eiendom;
    • komme på fremmede hender;
    • en fremmed ubåt
  4. som en ikke forstår eller kjenner til;
    som ligger fjernt fra en;
    Eksempel
    • en fremmed håndskrift;
    • en fremmed verden;
    • slikt arbeid er fremmed for meg;
    • en slik tankegang er meg fremmed;
    • vi er blitt fremmede for hverandre
  5. som ikke hører til i et bestemt fysisk eller biologisk miljø
    Eksempel
    • fremmede arter;
    • fremmede organismer
  6. brukt som substantiv, i flertall: gjester
    Eksempel
    • det kom fremmede i går;
    • de venter fremmede

forvise

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og vise (2

Betydning og bruk

  1. vise bort, utvise (1), deportere;
    tvinge noen til å dra fra bostedet sitt
    Eksempel
    • de ble forvist til Sibir
  2. plassere på et dårligere sted
    Eksempel
    • skapet ble forvist til loftet;
    • hun ble forvist til garderoben

forlegge

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Betydning og bruk

  1. legge bort uten å finne igjen;
    Eksempel
    • forlegge nøklene sine;
    • papiret er blitt forlagt
  2. Eksempel
    • troppene ble forlagt i byen
  3. sørge for utgivelsen av bok eller lignende
    Eksempel
    • boka er forlagt på et stort forlag

deponere

verb

Uttale

deponeˊre

Opphav

av latin de- og ponere ‘legge, sette’

Betydning og bruk

  1. plassere i forvaring
    Eksempel
    • deponere verdipapirer i banken
  2. lagre på høvelig måte
    Eksempel
    • deponere avfall
  3. gi som pant;
    jamfør depositum

deplassere

verb

Uttale

deplaseˊre

Opphav

av fransk déplacer ‘flytte’

Betydning og bruk

  1. om fartøy: fortrenge en viss mengde vann;
    jamfør deplasement
    Eksempel
    • båten deplasserer 5 000 tonn fullt lastet
  2. i idrett: endre til lavere plassering eller rangering
    Eksempel
    • juryen deplasserte verdensmesteren til femteplass
  3. i sjakk: plassere på et ugunstig felt
    Eksempel
    • hvits springer er deplassert

datere

verb

Uttale

dateˊre

Opphav

av latin datum

Betydning og bruk

  1. sette dato på
    Eksempel
    • datere notatene sine;
    • samtlige dokumenter er daterte;
    • brevet er datert 3. oktober 2005
  2. plassere i tid;
    Eksempel
    • datere når noe oppsto;
    • datere når gården var i drift;
    • graven er datert til 1000 år før vår tidsregning

Faste uttrykk

  • datere seg
    skrive seg, stamme (2
    • vennskapet vårt daterer seg fra barndommen;
    • filmen daterer seg til 40-tallet;
    • katedralen daterer seg tilbake til det 11. århundre

bås

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt báss; beslektet med binde

Betydning og bruk

  1. plass for fastbundet husdyr i et fjøs
    Eksempel
    • ha kyrne på bås
  2. avdelt plass i større rom, for eksempel på restauranter
    Eksempel
    • dere kan få sitte i en egen bås

Faste uttrykk

  • sette i bås
    plassere mennesker i grupper etter meninger, livssyn, væremåte osv., ofte basert på fordommer
  • være i bås med
    være i lag med, særlig over lengre tid

binde

verb

Opphav

norrønt binda

Betydning og bruk

  1. feste med tau, bånd eller lignende
    Eksempel
    • binde båten ved brygga;
    • binde et tau rundt noe;
    • binde opp håret i en hestehale
  2. lage eller gjøre i stand ved å flette, knytte eller feste på annen måte
    Eksempel
    • binde en not;
    • binde kranser;
    • binde inn en bok
  3. holde på plass;
    få til å feste seg
    Eksempel
    • limet binder godt;
    • vann binder støvet;
    • steinene binder hverandre i muren
  4. i kjemi: være knyttet til
    Eksempel
    • jern forekommer ikke fritt, men bundet til andre stoffer
  5. være, bli (fast) knyttet til eller avhengig av noe eller noen
    Eksempel
    • være bundet til familien;
    • være bundet til rullestolen
  6. Eksempel
    • være bundet av taushetsplikten
  7. bringe, knytte til hverandre
    Eksempel
    • veien binder bygdene sammen

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital slik at den ikke kan brukes fritt til andre ting
  • binde opp
    bestemme for en viss bruk eller virksomhet
    • binde opp ressurser for flere år;
    • han er bundet opp av et fast program
  • binde på hender og føtter
    ta ifra noen selvbestemmelsesretten eller handlefriheten
  • binde renten
    fastsette rentefot for et lån i en viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • binde seg til et politisk program;
      • for å få stillingen måtte hun binde seg for to år;
      • han vil ikke binde seg til noen ennå
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • spillerne binder seg når de vet de må score

bagasjebrett

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brett (2 bak på sykkel til å plassere bagasje