Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

stramme

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre stram, spenne
    Eksempel
    • stramme livreima, klessnora;
    • buksa strammet rundt livet – var trang;
    • stramme inn på noe
  2. Eksempel
    • vi får stramme dem opp litt – også: be dem om å ta seg sammen

Faste uttrykk

  • stramme inn
    gjøre (framstillingen) knappere
  • stramme opp
    stive (seg) opp; irettesette, refse (en annen)
Artikkelside

snubbe

verb

Opphav

norrønt snubba ‘snakke hardt til’

Betydning og bruk

  1. snakke hardt til, irettesette
  3. snerte, komme borti
Artikkelside

snakke

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig lydord

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • snakke sammen;
    • snakkes ved;
    • snakke lavt;
    • snakke med noen;
    • snakke om andre ting;
    • det er ikke noe å snakke om – ikke verdt omtale;
    • snakk om eller du snakker om flott forestilling! – brukt for å betegne noe storartet;
    • snakke frampå om noe
  2. Eksempel
    • snakke i ett kjør;
    • snakke seg fra noe;
    • snakke en rundt;
    • snakke forbi hverandre;
    • snakke en til fornuft, til rette
  3. bruke sin taleevne
    Eksempel
    • barnet kunne ikke snakke ennå;
    • snakke rent, gebrokkent
  4. uttrykke seg på
    Eksempel
    • snakke russisk
  5. Eksempel
    • snakke forretninger
  6. Eksempel
    • de snakket om henne over hele byen

Faste uttrykk

  • snakke bort
    bagatellisere (en sak eller et emne)
  • snakke for seg
    ordlegge seg (godt, dårlig) for saken sin
  • snakke over seg
    tale i villelse
  • snakke på
    ymte om
  • snakke til
    henvende seg til, også: irettesette
  • snakke ut
    si noe som ligger en på hjertet
Artikkelside

skrubbe 2

verb

Opphav

egentlig ‘bevege seg bortover noe ujevnt’, beslektet med eldre dansk skrub ‘ujevnhet’

Betydning og bruk

  1. skure, gni hardt
    Eksempel
    • skrubbe golvet;
    • skrubbe en på ryggen;
    • skrubbe med beina – for å bremse en kjelke eller lignende
    • refleksivt:
      • skrubbe seg på kneet
Artikkelside

skrifte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som skrift (1 egentlig ‘det å foreskrive en bot’

Betydning og bruk

Eksempel
  • gå til skrifte;
  • stå skrifte

Faste uttrykk

  • stå til skrifte for
    bli irettesatt
  • ta i skrifte
    ta i forhør og irettesette
Artikkelside

skole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skóli, gjennom lavtysk; fra gresk skhole ‘fritid, (vitenskapelig) fritidsbeskjeftigelse’

Betydning og bruk

  1. (institusjon for planmessig) undervisning, opplæring
    Eksempel
    • grunnskole, videregående skole, skogskole, krigsskole;
    • tegneskole, danseskole, rideskole;
    • arbeide i skolen – drive som lærer;
    • skolen begynner 20. august;
    • skulke skolen;
    • gå i en hard skole – ha det hardt, vondt;
    • lære i livets skole – vinne livserfaring
  2. bygning der det drives planmessig undervisning
    Eksempel
    • bygge ny skole;
    • bo like ved skolen
  3. elever og lærere ved en skole (1, 2)
    Eksempel
    • hele skolen hadde fri i går
  4. vitenskapelig eller kunstnerisk retning eller krets
    Eksempel
    • danne skole;
    • Pragskolen innenfor språkvitenskapen

Faste uttrykk

  • av den gamle skole
    som representerer en eldre, mer gammeldags tid
  • holde skole
    gi undervisning
  • ta i skole
    irettesette
Artikkelside

refse

verb

Opphav

norrønt refsa

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli refset for sin oppførsel
Artikkelside
Side 4 av 4