Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

flitterstas

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

verdiløs stas;

stuss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av stusse (1

Betydning og bruk

  1. (lett) klipp
    Eksempel
    • nakkestuss
  2. Eksempel
    • komme i sin fineste stuss

stas

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin statio ‘stans under prosesjon’ og genitiv av, eldre dansk stat ‘stas, prakt’, beslektet med stasjon; trolig sammenfall av lavtysk stacie ‘(kirkelig) prosesjon, prakt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være kledd i sin fineste stas
  2. moro (1, festlighet
    Eksempel
    • barna synes det er stas med julen
    • glede (1
      • det ble stor stas da de traff hverandre igjen;
      • gjøre stas på envise stor oppmerksomhet, hylle

Faste uttrykk

  • hele stasen
    alt sammen
  • på stas
    (gå, sitte) pyntet uten å gjøre nyttig arbeid, ha gode dager
  • til stas
    til pynt

statelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør stas

Betydning og bruk

Eksempel
  • en statelig skikkelse

staskar

substantiv hankjønn

Opphav

av stas

Betydning og bruk

flott, prektig kar (1

fiff 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som fiff (2

Betydning og bruk

  1. finklær, stas (1)
    Eksempel
    • være i fiffen
  2. i bestemt form entall: de fine, sosieteten
    Eksempel
    • de hørte til fiffen

fetere

verb

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

gjøre stas på;
  • brukt som adjektiv
    • en fetert forfatter

bekomme

verb

Uttale

bekåmˊme

Opphav

fra lavtysk ‘komme til noe, komme i en viss tilstand’

Betydning og bruk

virke på;
falle i smak;
behage
Eksempel
  • bekomme noen vel

Faste uttrykk

  • vel bekomme
    • høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
    • brukt som sarkastisk kommentar
      • hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!