Bokmålsordboka
flitter
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et flitter | flitteret | flitreflitter | flitreneflittera |
Opphav
fra lavtysk , opprinnelig ‘noe som flagrer’Betydning og bruk
- samling av små, tynne blader, blomster eller lignende av skinnende metall som blir brukt til pynt
- verdiløs stas;