Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
Ett treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

kommittent

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør komité

Betydning og bruk

person som gir en annen et oppdrag eller en fullmakt;
person som overlater til en annen å drive handel for seg;
jamfør kommisjonær
Artikkelside

kommissær

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, av latin committere; se komité

Betydning og bruk

  1. person med offentlig fullmakt;
  2. i Sovjetunionen fram til 1942: partipolitisk embetsmann med kontrollfunksjon;
Artikkelside

mandatar

substantiv hankjønn

Opphav

av mandat

Betydning og bruk

person som har fullmakt til å gjøre noe for en annen
Artikkelside

mandat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha mandat til å gjøre noe;
    • ha mandat fra styret
  2. arbeidsoppgave, oppdrag
    Eksempel
    • nemnda har fått et vidt mandat
  3. verv som representant i en folkevalgt forsamling;
    plass på Stortinget eller lignende
    Eksempel
    • partiet tapte et mandat ved siste valg;
    • nedlegge mandatet sitt
  4. styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier

Faste uttrykk

  • bundet mandat
    standpunkt som er avgjort på forhånd
    • møte med bundet mandat
Artikkelside

unntakstilstand

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

krisetilstand, for eksempel krig eller opprør, da landets regjering får fullmakt til å treffe særbestemmelser, for eksempel innføre sensur eller særdomstoler
Artikkelside

prokura

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra italiensk; av latin procurare ‘sørge for’

Betydning og bruk

fullmakt til å forhandle på en annens vegne, fullmakt til å undertegne dokumenter
Eksempel
  • ha prokura

Faste uttrykk

  • per prokura
    etter fullmakt, forkorting p.p.
Artikkelside

fullmektig

substantiv hankjønn

Opphav

substantivisk av foreldet adjektiv ‘som har fullmakt’

Betydning og bruk

  1. person som har fullmakt
  2. funksjonær i offentlig eller privat tjeneste
    Eksempel
    • dommerfullmektig
Artikkelside

fullmaktsbrev

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

e.f.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for etter fullmakt;
jamfør fullmakt
Artikkelside

diplomat

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk diplomate ‘person med fullmakt’; av diplom

Betydning og bruk

  1. person som er offisiell representant for sin stat i en annen stat
  2. person som går klokt og smidig fram, særlig i forhandlinger
    Eksempel
    • han er ingen diplomat
Artikkelside
Side 2 av 3