Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

uttrykke

verb

Opphav

etter tysk; fra fransk exprimer

Betydning og bruk

  1. la vise seg, gi form
    Eksempel
    • uttrykke sin forskrekkelse ved å slå hendene sammen
  2. Eksempel
    • hun uttrykte sin deltakelse på perfekt fransk
    • refleksivt:
      • han uttrykker seg ofte uklart;
      • finn lengden uttrykt i meter
  3. som adjektiv i perfektum partisipp: tydelig, utpreget
    Eksempel
    • han er sin fars uttrykte bildehan er svært lik sin far

utferdige

verb

Opphav

fra lavtysk egentlig ‘sende ut’, av ferdig

Betydning og bruk

forfatte, formulere (og sende ut)
Eksempel
  • utferdige et dokument, et skriv

spissformulere

verb

Opphav

av spiss (2

Betydning og bruk

formulere noe knapt og treffende, lage spissformulering

formulering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å formulere;
noe som er formulert;
Eksempel
  • en uheldig formulering

forfatte

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og fatte

Betydning og bruk

formulere skriftlig;
Eksempel
  • forfatte et skriv;
  • hun forfattet en roman

artikulere

verb

Uttale

artikuleˊre

Opphav

av latin articulare opprinnelig ‘dele opp i ledd’; beslektet med artikkel

Betydning og bruk

forme, uttale en språklyd
Eksempel
  • hallomannen artikulerer tydelig

Faste uttrykk

  • artikulere seg
    gi uttrykk for det en mener, formulere seg