Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 113 oppslagsord

nerve

substantiv hankjønn

Opphav

av latin nervus, opprinnelig ‘sene’

Betydning og bruk

  1. streng eller bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
    Eksempel
    • få en nerve i klem
  2. i botanikk: streng i et blad som blant annet transporterer vann og andre stoffer
  3. kjerne i noe;
    det vesentlige
    Eksempel
    • nerven i forslaget er kravet om likestilling
  4. Eksempel
    • en film med nerve;
    • det var nerve i spillet hennes

Faste uttrykk

  • gå på nervene
    irritere noen sterkt
    • alt masset går meg på nervene
  • ha frynsete/tynnslitte nerver
    være nervøs, særlig etter en påkjenning
  • ha nerver av stål
    være kald og rolig uansett påkjenning
  • ha nerver
    være nervøs
    • han hadde mye nerver før eksamen
  • ha sterke nerver
    ikke lide av nervøsitet
  • ikke ha/eie nerver
    være kald og rolig
    • hun har ikke nerver før kampen;
    • vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
  • treffe en nerve
    treffe noe viktig
    • filmen traff en nerve i befolkningen
Artikkelside

ikke ha/eie nerver

Betydning og bruk

være kald og rolig;
Se: nerve
Eksempel
  • hun har ikke nerver før kampen;
  • vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
Artikkelside

møller

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mylnari; jamfør mølle

Betydning og bruk

  1. person som eier, driver eller arbeider i en mølle (1)
  2. brunngrå fugl med hvit underside i sangerfamilien;
    Curruca curruca
Artikkelside

insuffisiens

substantiv hankjønn

Opphav

av senlatin insufficientia, av insufficiens

Betydning og bruk

  1. i medisin: det at et organ eller organsystem i kroppen, særlig hjerte, lunger, nyrer, ikke fungerer som det skal
  2. i jus: det at gjelden overstiger verdien av det en eier
Artikkelside

maner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt manèr, gjennom fransk manière; av latin manuarius ‘med hånden’, av manus ‘hånd’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • feire jul på norsk maner;
    • gjøre noe på sin egen maner
  2. framstillingsmåte, stil, særlig om stivnet, tilgjort form
    Eksempel
    • bruken av fremmedord er blitt en maner hos forfatteren
  3. særlig i flertall: måte å oppføre seg på
    Eksempel
    • ha gode manerer;
    • lære seg fine manerer;
    • hun eier ikke manerer
Artikkelside

gårdeier 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som eier en bygård
Eksempel
  • gårdeieren satte opp husleia
Artikkelside

gårdeier 1, gardeier

substantiv hankjønn

Opphav

av gård (1

Betydning og bruk

person som eier en gård (1, 1)
Eksempel
  • gårdeiere som må selge slektsgården
Artikkelside

gård og grunn

Betydning og bruk

  1. gård (1, 1) med bygninger og dyrkningsjord
    Eksempel
    • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
  2. alt en eier
    Eksempel
    • spille seg fra gård og grunn;
    • tape både gård og grunn
Artikkelside

gård 1, gard 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt garðr

Betydning og bruk

  1. eiendom på landet (1 med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med innmark og utmark
    Eksempel
    • drive gård;
    • folkene på gården;
    • vokse opp på gård;
    • dyrke poteter på en liten gård
  2. inngjerdet jordstykke (til dyrking);
  3. åpen plass ved eller mellom hus;
    gårdsplass
    Eksempel
    • gå ut i gården og lek

Faste uttrykk

  • der i gården
    i det huset;
    på den plassen;
    hos den personen
    • der i gården er alt som før
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkningsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • til gårds
    til gården (1
    • gjestene kom til gårds;
    • velkommen til gårds!
Artikkelside

elbileier

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som eier elbil
Artikkelside
Side 2 av 12