Bokmålsordboka
gårdeier 1, gardeier
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en gardeier | gardeieren | gardeiere | gardeierne |
| en gårdeier | gårdeieren | gårdeiere | gårdeierne |
Opphav
av gård (1Betydning og bruk
person som eier en gård (1, 1)
Eksempel
- gårdeiere som må selge slektsgården