Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 122 oppslagsord

finte 2

verb

Betydning og bruk

i idrett: gjøre eller gi en finte (1, 1)
Eksempel
  • finte ut målmannen

fin

adjektiv

Opphav

sent norrønt fínn ‘blank, glatt’; opprinnelig av latin finis med betydning ‘avsluttet, fullendt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en fin vin;
    • en fin løsning;
    • fine forhold;
    • fint føre;
    • ha det fint;
    • fint!
    • få noen fine dager;
    • føle seg i fin form
    • brukt som adverb
      • greie seg fint;
      • det går fint
  2. som det er lett å like;
    behagelig, pen
    Eksempel
    • en fin gutt;
    • fine farger;
    • en fin dag;
    • fem fine ting du kan gjøre i helgen
  3. av høy ætt, fornem (2)
    Eksempel
    • være av fin familie;
    • ha fine fornemmelser
    • brukt som substantiv
      • maten var forbeholdt de fine
    • brukt som adverb
      • snakke fint
  4. Eksempel
    • et tvers igjennom fint menneske
    • brukt som adverb
      • behandle noen fint
  5. varsom, taktfull
    Eksempel
    • de har tatt imot henne på en fin måte
  6. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en fin en
  7. tynn, spe
    Eksempel
    • fin tråd
  8. glatt, jevn
    Eksempel
    • fin hud
  9. småkornet, findelt
    Eksempel
    • fin sand;
    • fint mel;
    • fin netting
    • brukt som adverb
      • hakke noe fint
  10. følsom, nøyaktig
    Eksempel
    • ha en fin hørsel;
    • fine nyanser;
    • fine målinger;
    • fint håndarbeid tar tid
    • brukt som adverb
      • fint gradert
  11. Eksempel
    • fint gull
  12. brukt som forsterkende adverb: helt, pent
    Eksempel
    • han var fint nødt til å følge rådet

Faste uttrykk

  • fin i farten
    beruset
    • han er allerede fin i farten
  • fin på det
  • fint lite
    svært lite
  • sitte fint i det
    være ille ute

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene

gro

verb

Opphav

norrønt gróa

Betydning og bruk

  1. begynne å vokse fra frø, frukt eller knoll;
    Eksempel
    • frøet gror
  2. vokse fram, utvikle seg;
    finnes på et sted
    Eksempel
    • gresset gror;
    • skjegget gror godt;
    • muggen gror fram på vegger og i vinduskarmer
  3. i overført betydning: vokse fram, utvikle seg, finnes
    Eksempel
    • nye miljøbevegelser gror fram;
    • i byen har det grodd opp et rikt litterært miljø de siste årene
  4. om sår: leges, heles, bli bra;
    fylles med nytt kroppsvev
    Eksempel
    • såret har ikke begynt å gro enda;
    • kuttet gror fint
  5. få til å vokse;
    la vokse
    Eksempel
    • gro skjegg

Faste uttrykk

  • gro fast
    • bli værende i ro så lenge at en blir hengende fast i underlaget eller en annen gjenstand
      • hun var som grodd fast i gulvet;
      • klærne begynte å gro fast i såret
    • i overført betydning: bli værende på et sted eller i en tilstand så lenge at en ikke greier å forlate stedet eller endre tilstand
      • jeg ønsker ikke å gro fast noe sted;
      • gro fast i sofaen foran tv-en
  • gro igjen/til
    vokse til med vegetasjon;
    tetne med skitt
    • hagen er grodd til;
    • vannet er i ferd med å gro igjen
  • gro ned
    være i ro så lenge eller bli brukt så lite at noe blir dekket med rot, skitt, vegetasjon eller lignende
    • gro ned i skitt

i grunnen

Betydning og bruk

egentlig, alt i alt;
Se: grunn
Eksempel
  • det er i grunnen en enkel oppgave;
  • rommet ble i grunnen ganske fint

glimre

verb

Opphav

beslektet med glime (2

Betydning og bruk

  1. skinne sterkt og flimrende
  2. utmerke seg;
    briljere, imponere
    Eksempel
    • glimre i selskapslivet;
    • glimre med kunnskapene sine

Faste uttrykk

  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede

plen

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk plaine; samme opprinnelse som plan (2

Betydning og bruk

jordstykke som er tilsådd med fint, jevnt gress
Eksempel
  • lage plen rundt huset;
  • slå plenen hver uke

merino

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra spansk

Betydning og bruk

et mykt, fint ullstoff

pen

adjektiv

Betydning og bruk

  1. med fint og tiltalende utseende;
    velstelt
    Eksempel
    • den peneste gutten i klassen;
    • være pen og pyntet til festen;
    • ta på seg penere klær;
    • en pen hage
  2. om vær: med opphold, lite vind og lite skyer
    Eksempel
    • lettskyet, pent vær
  3. respektabel;
    Eksempel
    • kjøpe hus i et pent strøk
    • brukt som adverb:
      • oppfør deg pent!
  4. rosende, vennlig
    Eksempel
    • pen omtale;
    • det var en pen tanke
    • brukt som adverb:
      • snakke pent om noen
  5. forsiktig;
    rolig og behersket
    Eksempel
    • politiet meldte om få ulykker og pen kjøring
    • brukt som adverb:
      • kjøre pent;
      • han tok nederlaget pent
  6. rikelig;
    tilfredsstillende;
    bra, god
    Eksempel
    • få et pent utbytte;
    • pene resultater;
    • pen lønn
  7. brukt som adverb: uten vilkår
    Eksempel
    • han ble pent nødt til å gå
  8. brukt som forsterkende adverb: svært
    Eksempel
    • de gjorde pent lite for å hjelpe til

pell

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt pell; av latin pallium ‘teppe, kappe’

Betydning og bruk

om eldre forhold: (klesdrakt av) fint stoff, helst silke eller atlask