Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

vid

adjektiv

Opphav

norrønt víðr

Betydning og bruk

  1. med stor bredde eller utstrekning
    Eksempel
    • kjent i vide kretser;
    • den store, vide verden;
    • vidt utsyn;
    • døra stod på vid vegg, vidt gap;
    • buksa er for vid i livet;
    • vide sletter
    • som adverb:
      • være vidt bereist
  2. Eksempel
    • i vid betydning;
    • en vid definisjon;
    • kultur er et vidt begrep
    • som substantiv:
      • snakke i det vide og det brede
  3. som adverb: langt
    Eksempel
    • så vidt slippe unna – med nød og neppe;
    • la henne være i fred, så vidt du vet det!
    • så vidt jeg vet, er det riktig;
    • ord med vidt forskjellig betydning;
    • nå går det for vidt!
    • reise vidt omkring
  4. lenger fram;
    i komparativ, oftest som adverb: ytterligere
    Eksempel
    • jeg har ikke (noe) videre lyst – ikke (noe) særlig lyst;
    • og så videre – forkorting osv.;
    • videre må en være klar over at ...;
    • la saken gå videre til neste instans;
    • reise videre;
    • vedta noe uten videre diskusjon
    • som substantiv:

Faste uttrykk

  • for så vidt
    til en viss grad
  • inntil videre
    til så lenge, foreløpig
  • uten videre
    uten videre grunn; uten å betenke seg; straks
Artikkelside

vestre

adjektiv

Opphav

norrønt vestri; egentlig komparativ av vest (3

Betydning og bruk

  1. som er lengst vest
    Eksempel
    • i den vestre delen;
    • de vestre bydelene
  2. i stedsnavn:
    Eksempel
    • Vestre Toten
Artikkelside

verre

adjektiv

Opphav

norrønt verri, komparativ av ond, vond; jamfør verst (2

Betydning og bruk

  1. svakere, dårligere;
    mer tvilsom
    Eksempel
    • pasienten er blitt verre;
    • mange er verre enn henne
  2. galere, vanskeligere, mer plagsom, mer uheldig
    Eksempel
    • stort verre kan det ikke bli;
    • jo mer du klager, jo verre blir det;
    • dette blir verre og verre – stadig verre;
    • en skjebne verre enn døden;
    • det kunne lett ha gått verre;
    • det som verre var
  3. Eksempel
    • streve verre – streve fælt

Faste uttrykk

  • verre enn verst
    svært ille
Artikkelside

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis lav alder og samtidig er voksen, som er mellom barndom og moden voksen alder eller i nokså tidlig voksen alder
    Eksempel
    • unge mennesker;
    • en blottende ung kvinne – se blottende;
    • subst: underholdning for gammel og ung eller unge og gamle – for alle slags mennesker
    • i nedlatende tiltale fra eldre:
      • unge mann!
  2. som er tidlig i livet, også om barndom
    Eksempel
    • gjøre bitre erfaringer i så ung alder
  3. Eksempel
    • unge skudd om våren;
    • kybernetikk er en ung vitenskap
  4. som særpreger ungdom, ungdommelig
    Eksempel
    • holde seg ung og slank
  5. som hører til generasjonen etter
    Eksempel
    • unge Pettersen – Pettersen junior;
    • den yngre – junior ; forkorting d.y.;
    • subst: de unge bodde i annen etasje og de gamle i første
  6. i komparativ: som er over ungdomsalderen og nærmer seg middelalderen
    Eksempel
    • en yngre dame
  7. i komparativ: nyere, senere
    Eksempel
    • et funn fra yngre steinalder
Artikkelside

undre 1

adjektiv

Opphav

egentlig komparativ av under (2; jamfør underst

Betydning og bruk

som er lenger nede, lavere
Eksempel
  • det undre laget;
  • fire undre seil
Artikkelside

sør 2, syd 2

adverb

Opphav

av norrønt komparativ syðri; jamfør søndre

Betydning og bruk

  1. i eller mot sør (1
    Eksempel
    • dra sør gjennom dalen;
    • nordlendingene seilte sør til Bergen
  2. om beliggenhet:
    Eksempel
    • Drøbak ligger sør for Oslo;
    • de slo seg til sør i landet;
    • lengst sør på øya
Artikkelside

superlativ 1

substantiv hankjønn

Opphav

latin (gradus) superlativus ‘den høyeste (grad)'

Betydning og bruk

i grammatikk: høyeste grad ved gradbøyning av adjektiv og adverb;
Eksempel
  • ‘best’ er superlativ av ‘god’;
  • absolutt superlativ – superlativ som viser høy grad, uten sammenligning (for eksempel ‘med største fornøyelse’) ; se absolutt (2
Artikkelside

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sen i vendingen;
    • ikke være sen om å – skynde seg;
    • arbeide sent;
    • klokka går for sent – går for sakte;
    • glemme sent
    • møysommelig, som krever lang tid
      • et sent arbeid
  2. som lar vente på seg
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • være sent ute;
    • bedre sent enn aldri;
    • sent eller aldri – (først) når lang tid er gått
    • i komparativ:
      • før eller senere;
      • senere slekter – slekter som kom(mer) etterpå
    • i superlativ: siste frist
      • ha noe ferdig senest tirsdag
  3. langt framskreden
    Eksempel
    • i sen middelalder;
    • sene kvelden
    • i komparativ:
      • i den senere tid

Faste uttrykk

  • sent og tidlig
    til stadighet
Artikkelside

semmer

adjektiv

Opphav

jamfør svensk sämre komparativ

Betydning og bruk

Eksempel
  • semre saker
Artikkelside

fremre

adjektiv

Opphav

norrønt fremri, framari, komparativ av fram og framme; jamfør fremst

Betydning og bruk

som er lenger eller lengst framme
Eksempel
  • i den fremre delen;
  • fremre vogn i toget
Artikkelside

Nynorskordboka

Side 5 av 6