Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
93 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
von
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ván,
(
v
)
ón
Betydning og bruk
håp, utsikt, forventning
Eksempel
det er
von
om utbytte
;
aldri miste
vona
;
leve i
vona
Artikkelside
von
2
II
preposisjon
Uttale
fånn
Opphav
fra
tysk
Betydning og bruk
i (opprinnelig adelige,
særlig
tyske) navn: av, fra
Eksempel
Otto
von
Porat
Artikkelside
vone
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vána
;
av
von
(
1
I)
Betydning og bruk
håpe, ha von om, vente
Eksempel
jeg
voner
at du greier det
;
en får tro og
vone
det
Artikkelside
vente
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vænta
;
av
von
(
1
I)
Betydning og bruk
holde seg i ro
;
bie
(
2
II)
,
drøye
(2)
Eksempel
stå og
vente
;
vent og se!
vent litt!
bare vent – jeg skal nok greie det!
vente
med å bestemme seg
;
vente på noen
;
den saken får
vente
;
vente
til alle har kommet
;
store problemer
venter
på å bli løst
;
jeg har ventet ganske lenge nå
være klar eller ferdig
Eksempel
middagen
venter
brukt som adjektiv:
hoppe inn i en ventende bil
regne med (som sannsynlig)
Eksempel
vente
gjester
;
vente
barn
;
du kan
vente
meg klokka sju
;
det var ikke annet å
vente
;
vente
seg mye av oppholdet
;
såpass må en kunne
vente
av et voksent menneske
;
han hadde ikke
ventet
det svaret
Faste uttrykk
la vente på seg
komme sent
våren lar vente på seg
vente seg
regne med
;
gå ut fra
hva er det hun venter seg?
Artikkelside
van
3
III
preposisjon
Uttale
fann
Opphav
fra
nederlandsk
;
samme opprinnelse som
von
(
2
II)
Betydning og bruk
brukt i nederlandske navn: fra
Eksempel
Hans
van
Helden
Artikkelside
zeppeliner
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
sepeliˊner
Opphav
etter navnet til den tyske oppfinneren, grev
Ferdinand von Zeppelin
, 1838–1917
Betydning og bruk
luftskip
Artikkelside
wagneritt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter navnet til den tyske gruvelederen
F.M. von Wagner
, 1768–1851
Betydning og bruk
sjeldent, krystalliserende mineral
Artikkelside
ven
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vænn
,
opprinnelig
‘som gir (god) von om’
Betydning og bruk
med fagert utseende
;
vakker
(1)
,
pen
(1)
Eksempel
en
ven
jente
;
den
veneste
møy og den gildeste kar
brukt som substantiv i utrop:
men kjære
vene
, jeg mente det ikke!
Artikkelside
vonom
,
vonoms
adverb
Opphav
dativ av
von
(
1
I)
(også med tilføyd genitiv-s)
Betydning og bruk
i større grad enn ventet
;
heller
Eksempel
gå vonom fortere
Artikkelside
vonløyse
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-løyse
Betydning og bruk
det å være
vonløs
;
det at all von er ute
;
håpløshet
,
pessimisme
(2)
,
vonløshet
Eksempel
vonløysa seg innover dem
Artikkelside
Nynorskordboka
73
oppslagsord
von
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ván
, (
v
)
ón
Tyding og bruk
det at ein ventar
eller
ynskjer seg noko godt
;
det å sjå fram til at noko godt
eller
tenleg skal hende
;
håp
(1)
Døme
svaret hennar kveikte voner for han
;
gjere seg falske voner
;
vi set vona vår til ungdomen
;
dei har von om å få opphald i landet
det at noko er rimeleg, truleg eller tenkjeleg
Døme
det er von og inga visse
;
det er von det blir sein vår
noko som det knyter seg lyse framtidsutsikter til
Døme
det er vår von at denne avtalen vil vare i mange år
Faste uttrykk
leve i vona
trøyste seg med at det vil bli bra i framtida
på alle voner
for å vere heilt trygg
på vona
på slump
;
på lykke og fromme
gå gatelangs på vona
vones før
før ein ventar det
;
heller snart
det kan skje vones før
våga vona
late det stå til
Artikkelside
von
2
II
preposisjon
Uttale
fånn
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
i (
opphavleg
adelege,
særleg
tyske) namn: av, frå
Døme
Otto von Porat
Artikkelside
vone
vona
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vána
;
av
von
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere seg von om
;
sjå fram til
;
håpe
Døme
eg vonar at du greier det
;
vone på betre lykke neste gong
Artikkelside
tenne
1
I
tenna
verb
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
tenda
;
jamfør
norrønt
tendra
Tyding og bruk
få noko til å brenne
;
kveikje
,
tendre
(
1
I)
Døme
tenne bål
;
tenne ei fyrstikk
;
tenne seg ein sigarett
skru på elektrisk lys
Døme
tenne ei fyrlykt
;
tenne taklampa
;
tenne blinklyset i rundkjøringar
få ein sprengladning til å gå av
Døme
tenne fyrverkeri
;
tenne ei bombe
aktivere
tenning
(2)
Døme
motoren tende på første forsøk
fate eld, fengje
Døme
det tende i flishaugen
gjere oppglødd
;
inspirere
Døme
talaren tende tilhøyrarane
bli eller gjere seksuelt lysten
Døme
tanken tende ho
;
dei tende kvarandre med ein gong
få til å loge opp
;
vekkje til live
Døme
tenne ei von
;
tenne gneisten i partiet
Faste uttrykk
tenne opp
lage eld
tenne opp i peisen
tenne på
starte brann
nokon prøvde å tenne på huset
bli oppglødd
;
kjenne seg tiltrekt av
tenne på utstrålinga til nokon
;
sjefen tende på ideen
tenne på alle pluggane
bli eitrande sinna
Artikkelside
spel
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spele
Tyding og bruk
uroleg rørsle
;
veksling
Døme
sjå spelet av nordlyset på himmelen
;
eit spel av fargar
som etterledd i ord som
minespel
livleg verksemd
Døme
det frie spelet på pengemarknaden
leik
(1)
Døme
eit spel med ord
organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
Døme
laget viste godt spel
;
ballen er ute av spel
som etterledd i ord som
angrepsspel
ballspel
sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
Døme
ludo er eit spel som passar for alle
som etterledd i ord som
brettspel
dataspel
puslespel
musikk
(1)
fått fram på
instrument
(3)
Døme
eit stemne med leik og spel
som etterledd i ord som
felespel
klaverspel
aktivitet der ein satsar pengar
eller liknande
i von om forteneste
Døme
spel på automatar
som etterledd i
hasardspel
lykkespel
leik
(5)
som fugl driv med i paringstida
Døme
det er forbode å skyte tiur på spel
skodespel
(2)
Døme
spelet på scena var av beste merke
tilgjersle
Døme
det er berre spel frå hennar side
einskild omgang, parti av eit
spel
(
1
I)
Døme
vinne første spelet
musikkinstrument
som etterledd i ord som
munnspel
trekkspel
teaterstykke
som etterledd i
lystspel
musikkspel
skodespel
Faste uttrykk
avtalt spel
avtale i løynd til eigen føremon
drive spel med nokon
drive ap med nokon
;
halde nokon for narr
fritt spel
spelerom
få fritt spel
;
gje nokon fritt spel
gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
setje på spel
risikere å tape eller miste
setje livet på spel
setje ut av spel
overrumple
,
distrahere
den nye informasjonen sette han heilt ut av spel
hindre i å fungere
eller
delta
kneskaden har sett meg ut av spel i fleire veker
spel for galleriet
falsk eller
hyklersk
framferd brukt for å gjere andre til lags
høyringa var eit spel for galleriet
;
tomme ord og spel for galleriet
stå på spel
vere i fare for å gå tapt
liv og helse står på spel
Artikkelside
vente
2
II
venta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vænta
;
av
von
(
1
I)
Tyding og bruk
halde seg i ro
;
bie
(
3
III)
,
dryge
(3)
Døme
stå og vente
;
vent og sjå!
berre vent – eg finn deg nok!
vente med middagen
;
vente på noko
;
pasientane lyt vente
;
vi ventar til alle er komne
;
eg har venta ganske lenge no
vere klar eller ferdig
Døme
middagen ventar
brukt som adjektiv:
hoppe inn i ein ventande bil
rekne med (som sannsynleg)
Døme
vente gjester til kvelds
;
vente barn
;
dei hadde ikkje venta seg eit slikt svar
;
det var ikkje anna å vente
;
ho er ventande i morgon
Faste uttrykk
la vente på seg
kome seint
snøen lèt vente på seg
vente seg
rekne med som sannsynleg
ho ventar seg høgare prisar
Artikkelside
skjere
3
III
skjera
verb
kløyvd infinitiv:
skjera
Vis bøying
Opphav
norrønt
skera
Tyding og bruk
bruke kniv, sag
eller
annan skarp reiskap
;
jamfør
skoren
Døme
skjere brød
;
skjere åkeren
;
skjere ut noko i tre
;
skjere seg med kniv
;
skjere over strupen på eit dyr
;
dei skjer vekk skorpene
;
ho skar av eit stykke
;
buken på fisken vart skoren opp
kastrere
Døme
skjere hestar
gni, gnisse
Døme
skjere tenner
fare med ofseleg rørsle
Døme
skjere i veg
;
bilen skar ut av vegen
krysse
(
1
I
, 2)
Døme
parallelle linjer skjer aldri kvarandre
lyde skarpt og gjennomtrengjande
;
jamfør
skjerande
(1)
Døme
eit skrik skar gjennom stilla
verke blendande
Døme
lyset skar i auga
ha eit
skjær
(
1
I
, 1)
av
Døme
fargane skar i grønt
Faste uttrykk
skjere alle over same leist
døme eller behandle alle likt og unyansert
skjere alle over éin kam
døme eller behandle alle på same måte
;
ikkje gjere skil på
skjere andlet
lage grimasar
skjere gjennom
løyse ei sak samstundes som ein fjernar
eller
ser bort frå hindringar og innvendingar
leiaren skar gjennom i konflikten
;
vi må skjere gjennom diskusjonen
skjere i
setje i gang
han skar i å gråte
skjere i hjartet
gjere vondt kjenslemessig
;
jamfør
hjarteskjerande
skjere klar
gå fri
;
unngå
skjere klar uheldige misforståingar
;
dei har von om å skjere klar av konflikten
skjere ned på
minke på, særleg utgifter
skjere seg
breste, sprekke
røysta skjer seg
;
mjølka skar seg
;
motoren har skore seg
slå feil
opplegget skar seg
ta ei viss lei
Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet
;
båten skar seg fram i bølgjene
;
skiene skar seg ned i snøen
skjere til
forme
skjere til buskar og tre
skjere til beinet
ta bort eller redusere så mykje som råd
budsjettet er skore til beinet
Artikkelside
van
4
IV
preposisjon
Uttale
fann
Opphav
frå
nederlandsk
;
same opphav som
von
(
2
II)
Tyding og bruk
brukt i nederlandske namn: frå
Døme
Hans van Helden
Artikkelside
la
3
III
,
late
3
III
lata
verb
kløyvd infinitiv:
lata
Vis bøying
Opphav
same opphav som
late
(
1
I)
Tyding og bruk
gje lov
eller
høve til å
;
tillate å
;
ikkje hindre eller setje seg imot
Døme
vi får la henne gjere det
;
vi lèt dei sleppe fri
;
dei lét henne kome
;
vi har late dei drive på med sitt
;
du må la meg tenkje meg om
syte for at noko blir gjort
;
få til å
Døme
dei lét advokaten setje opp eit testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
Døme
la dette bli mellom oss!
la meg vere i fred!
la oss gå!
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
la bli
ikkje gjere
kan du la bli å forstyrre meg!
la det skure
ikkje gripe inn når noko går gale
la det stå til
ha von om at noko skjer på beste måte
la gå at
det får så vere at (noko er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la ankeret gå!
ok, det får bli slik!
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
la seg ...
gje tillating eller moglegheit til å
la seg intervjue
;
ho lét seg ikkje skremme
;
dei lot seg ikkje lure
;
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
la vente på seg
kome seint
snøen lèt vente på seg
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
Artikkelside
zeppelinar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sepeliˊnar
Opphav
etter
namnet
til den tyske oppfinnaren, grev
Ferdinand von Zeppelin
,1838–1917
Tyding og bruk
luftskip
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100