Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
31 treff
Bokmålsordboka
15
oppslagsord
virvar
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, av
wirren
‘forvirre’
Betydning og bruk
uoversiktlig, kaotisk samling eller tilstand
;
rot
(
2
II)
,
røre
(
2
II
, 1)
;
kaos
(1)
Eksempel
et virvar av ledninger
;
det er ikke lett å navigere i virvaret av lover og regler
Artikkelside
klabb og babb
Betydning og bruk
rot, virvar
;
Se:
klabb
Eksempel
det ble mye klabb og babb i feltet før laget endelig skåret
Artikkelside
på ende
Betydning og bruk
Se:
ende
oppreist, på kant
;
opp ned
Eksempel
stokken ble satt på ende i jorda
i fullt virvar
Eksempel
sette huset på ende
;
hele nasjonen stod på ende
Artikkelside
uorden
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tilstand der noe ikke er på riktig plass, ikke fungerer som det skal eller er preget av kaos
;
manglende orden
;
rot, virvar
Eksempel
ha uorden på kjøkkenet
;
økonomisk uorden
;
feiringen endte i bråk og uorden
Faste uttrykk
i uorden
preget av rot eller kaos
rommet var dårlig rengjort og i uorden
;
tøyet lå i vill
uorden
i kofferten
ikke i god stand
;
ødelagt
mobiltelefonen er i uorden
Artikkelside
skuddermudder
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
trolig etter
tysk
Schutt und Moder
‘avfall og råttenskap’
Betydning og bruk
forvirring
,
virvar
Eksempel
det ble mye skuddermudder og rot
Faste uttrykk
gå i skuddermudder
gå over styr
Artikkelside
sann
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sannr
Betydning og bruk
som stemmer med virkeligheten
;
riktig, korrekt
Eksempel
en
sann
historie
;
sant og visst
;
så sant som det er sagt
;
Lise pluss Per er sant
;
er det sant at bygget er revet?
brukt som adverb:
snakke sant
brukt når en brått kommer på
eller
tar seg i noe
Eksempel
det var sant, jeg skulle gi deg denne boka
ekte, virkelig
Eksempel
den eneste sanne Gud
;
ha en
sann
glede av noe
;
en
sann
venn
;
det var et sant virvar
brukt i forsikringer og eder
Eksempel
det skal jeg gjøre så sant jeg heter Per
brukt i
uttrykk
for overraskelse
Eksempel
nei, det er ikke sant!
ærlig, oppriktig
Eksempel
vær
sann
og tro mot deg selv
Faste uttrykk
ikke sant
brukt som en oppfordring til å bekrefte eller godkjenne innholdet i en ytring
problemet er løst, ikke sant?
brukt for å bekrefte innholdet i en annens ytring
det er så fint i Paris om våren. Ja, ikke sant?
sant for dyden!
sannelig
!
sant å si
oppriktig talt
vise sitt sanne ansikt
vise hvem en egentlig er
Artikkelside
røre
2
II
substantiv
hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
virvar
,
rot
(
2
II)
;
kaos
(1)
Eksempel
alle ledningene lå i en eneste
røre
oppstyr
,
uro
(2)
;
ståk
Eksempel
uttalelsen skapte mye
røre
Faste uttrykk
liv og røre
livlig virksomhet
;
aktivitet
det er liv og røre i hovedgata
;
her er det alltid liv og røre
Artikkelside
klabb
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
klamp
Betydning og bruk
klump
(1)
som henger ved
;
kladd
(1)
Eksempel
ha
klabber
under skiene
vanskelighet som en selv er skyld i
;
kluss
(2)
Faste uttrykk
klabb og babb
rot, virvar
det ble mye klabb og babb i feltet før laget endelig skåret
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
endi(r)
Betydning og bruk
ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe
Eksempel
et våpen med en spiss i enden
;
holde i
enden
av tauet
;
sitte ved
enden
av bordet
;
korridoren har dør i begge
ender
bakende
Eksempel
gi noen et spark i
enden
;
falle på enden
det at noe slutter
;
slutt
(
1
I
, 1)
;
utfall
(3)
Eksempel
skogen tok ende
;
elendighet uten
ende
;
enden
på historien
;
det er ikke
ende
på problemene
Faste uttrykk
bukta og begge endene
full kontroll
generalene i landet har bukta og begge endene
enden på visa
slutten på et langt hendelsesforløp
fra ende til annen
fra begynnelse til slutt
;
alt sammen
det var løgn fra ende til annen
få endene til å møtes
greie seg økonomisk
gjøre ende på
få slutt på noe
;
tilintetgjøre
;
ta livet av
gjøre ende på problemene
;
gjøre ende på fienden
;
hun ville gjøre ende på seg
løse ender
forhold som ikke er behandlet eller undersøkt ferdig
;
uavklarte spørsmål
en drapssak med mange løse ender
over ende
ned fra oppreist stilling
;
hodestups
,
om kull
trærne blåste over ende
;
hun ble dyttet over ende
;
bli slått over ende av en bølge
;
bedriften er i ferd med å gå over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
stokken ble satt på ende i jorda
i fullt virvar
sette huset på ende
;
hele nasjonen stod på ende
til ende
helt til slutten
;
til endes
feiringen varte tre dager til ende
;
fortelle sin historie til ende
;
opprøret er brakt til ende
til endes
helt til slutten
;
til ende
vare tre dager til endes
;
føre en sak til endes
;
to års arbeid er til endes
veis ende
slutten, målet
komme til veis
ende
;
sesongen er ved veis ende
Artikkelside
krimskrams
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, av
Kram
,
beslektet
med
kram
(
1
I)
,
etter mønster av ord som
sikksakk
,
snikksnakk
;
virvar
Betydning og bruk
snirklete skrifttegn, linjer, figurer eller utskjæringer
stas og pynt uten verdi
;
juggel
Artikkelside
Nynorskordboka
16
oppslagsord
virvar
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, av
wirren
‘forvirre’
Tyding og bruk
uoversiktleg, kaotisk samling eller tilstand
;
røre
(
1
I
, 2)
,
rot
(
2
II)
;
ugreie
(
1
I
, 1)
;
kaos
(1)
Døme
eit virvar av leidningar
;
møtet enda i eit einaste virvar
Artikkelside
uorden
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tilstand der noko ikkje er på riktig plass, ikkje fungerer som det skal eller er prega av kaos
;
manglande orden
;
rot, virvar
Døme
heimen var prega av rot og uorden
;
politisk uorden
;
det var krig og uorden i verden
Faste uttrykk
i uorden
prega av rot eller kaos
rommet var i vill uorden
;
håret var i uorden
ikkje i god stand
;
øydelagd
motoren er i uorden
Artikkelside
sann
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sannr
Tyding og bruk
som samsvarer med det røynlege
;
korrekt, rett
Døme
ei sann historie
;
seie som sant er
;
sant og visst
;
så sant som det er sagt
;
det er sant at bygget er rive
brukt som adverb:
snakke sant
brukt når ein brått kjem på
eller
tek seg i noko
Døme
det var sant, eg skulle på møte
ekte, røynleg, verkeleg
Døme
éin sann Gud frå æva og til æva
;
ha ei sann glede av noko
;
ein sann ven
;
eit sant virvar
i stadfestingar og eidar
Døme
det skal eg gjere så sant eg heiter Per
brukt i uttrykk for overrasking
Døme
nei, det er ikkje sant!
truverdig, ærleg
Døme
vere sann og tru mot seg sjølv
Faste uttrykk
ikkje sant
brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
du ser det for deg, ikkje sant?
brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
sant for dyden!
sanneleg
!
sant å seie
ærleg talt
vise sitt sanne andlet
vise kva ein eigenleg vil
eller
kva for eigenskapar eller synspunkt ein har
Artikkelside
røre
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
ror
(
e
)
,
eller
gjennom
dansk
røre
;
av
røre
(
2
II)
Tyding og bruk
samanrørt masse
;
blanding
Døme
røra til pannekakene står i kjøleskapet
som etterledd i ord som
eggerøre
pannekakerøre
vaffelrøre
virvar
,
rot
(
2
II)
;
kaos
(1)
Døme
alle leidningane låg i ei einaste røre
oppstyr
,
uro
(3)
;
ståk
(2)
Døme
tala skapte mykje røre
Faste uttrykk
liv og røre
livleg verksemd
;
høg aktivitetet
på laurdag blir det liv og røre i Storgata
;
det er liv og røre på stranda
Artikkelside
klabb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
klamp
Tyding og bruk
klump
(1)
som heng ved
;
kladd
(1)
Døme
ha klabbar under skiene
vanske som ein sjølv har valda
;
kluss
(2)
klossmajor
Døme
vere ein elendig klabb
Faste uttrykk
klabb og babb
rot, virvar
det vart mykje klabb og babb i feltet før laget endeleg skåra
Artikkelside
ende
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
endi
(
r
)
Tyding og bruk
ytste, avsluttande punkt, kant
eller
del av noko
Døme
enden på tauet
;
i enden av gata
;
sitje ved enden av bordet
;
bygda ligg i enden av ein fjord
bakende
Døme
setje seg på enden
;
liggje med enden i vêret
det at noko sluttar
;
slutt
(
1
I
, 1)
,
endskap
;
utfall
(3)
Døme
stien tok ende
;
ein krig utan ende
;
det er ikkje ende på dystre meldingar
;
få ende på noko
Faste uttrykk
bukta og begge endane
full kontroll
leiinga har bukta og begge endane
enden på visa
slutten på eit lengre hendingsforløp
for ende
over det heile
slå ned skogen for ende
;
ulven tok sau for ende
frå ende til annan
frå byrjing til slutt
;
alt saman
det var tull frå ende til annan
få endane til å møtast
greie seg økonomisk
gjere ende på
få slutt på noko
;
gjere til inkjes, øydeleggje
;
drepe
gjere ende på fattigdomen
;
han gjorde ende på alle kaninane
;
ho gjorde ende på livet
lause endar
tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig
;
uavklara spørsmål
det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
på ende
oppreist, på kant
;
opp ned
gigantiske røyr er sette på ende i skipet
i fullt virvar
setje huset på ende
;
byen stod på ende
til ende
heilt til slutten
;
til endes
dei festa fire dagar til ende
;
føre saka til ende
;
lese boka til ende
til endes
heilt til slutten
;
til ende
fem dagar til endes
;
dei festa natta til endes
;
12 års skulegang er til endes
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
klabb og babb
Tyding og bruk
rot, virvar
;
Sjå:
klabb
Døme
det vart mykje klabb og babb i feltet før laget endeleg skåra
Artikkelside
på ende
Tyding og bruk
Sjå:
ende
oppreist, på kant
;
opp ned
Døme
gigantiske røyr er sette på ende i skipet
i fullt virvar
Døme
setje huset på ende
;
byen stod på ende
Artikkelside
hurlumhei
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
virvar, oppstyr, ståhei
Døme
ein veldig hurlumhei med gledeshyl og skrik
Artikkelside
forvirre
forvirra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
tysk
‘vikle inn’
,
av
for-
(
2
II)
og
virre
;
samanheng
med
virvar
Tyding og bruk
gjere
forvirra
eller
usikker
(5)
;
bringe ut av
fatning
Døme
dei nye reglane forvirrar bilistane
;
eg vart forvirra av det som møtte meg
;
det er best å ikkje la seg forvirre
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100