Bokmålsordboka
uorden
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uorden | uordenen | uordener | uordenene |
Betydning og bruk
- dårlig orden, rot
Eksempel
- tøyet lå i vill uorden i kofferten
- brudd på vedtekt eller lov
Eksempel
- gateuorden
Eksempel
- maskinen var i uorden