Bokmålsordboka
forvirring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en forvirring | forvirringen | forvirringer | forvirringene |
| hunkjønn | ei/en forvirring | forvirringa | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- da vi kom, hersket det full forvirring;
- forvirringen spredte seg;
- møtet endte i full forvirring