Avansert søk

48 treff

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

vinge 2

verb

Opphav

av vinge (1

Betydning og bruk

fly, bruke vingene

ving 1

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk wing, opphavlig lånt fra nordisk; samme opprinnelse som vinge (1

Betydning og bruk

  1. i fotball og lignende: ytreløper
    Eksempel
    • spille ving;
    • høyre ving
  2. del av banen nærmest sidelinjene
    Eksempel
    • spille på vingene
  3. enhet (på seks fly) i en skvadron

vinge 1, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. flygeredskap hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene
  2. noe som ligner en vinge (1, 1)
    Eksempel
    • vingene på en propell, vifte;
    • vingene på et fly
    • bot. hinnelignende sveveorgan på frukt, frø
      • vingene på frukten av lønn
  3. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • komme på vingene
    lette, fly
  • stekke vingene på
    også i overført betydning: kue, hemme en
  • ta under sine vinger
    ta seg av, beskytte (noen)

rustand

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rustbrun gressand med hvite og svarte vinger;
Tadorna ferruginea

glente

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stor, rødbrun rovfugl i haukefamilien med spraglete fjærdrakt, lange vinger og kløftete hale;
Milvus milvus

pegasus

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk

Betydning og bruk

fabeldyr i form av en hest med vinger, brukt som symbol på diktekunst og dikterens inspirasjon

paviljong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘telt’; av latin papilio ‘sommerfugl’, på grunn av likheten mellom et telt og en sommerfugl med utbrettede vinger

Betydning og bruk

  1. liten, åpen, rund eller mangekantet bygning i park eller hage, brukt til lysthus, restaurant eller lignende
  2. frittstående eller selvstendig del av et større bygningskompleks, særlig ved institusjon, skole, sykehus eller lignende
    Eksempel
    • disponere en hel paviljong på utstillingen

pingvin

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk pingouin, av engelsk penguin

Betydning og bruk

svømmefugl med luffelignende vinger og oppreist gange i ordenen Sphenisciformes

lerkefalk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mellomstor rovfugl med smale vinger som flyr raskt;
Falco subbuteo

lus

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lús

Betydning og bruk

  1. lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
    Eksempel
    • lopper og lus;
    • ha lus
  2. særlig i sammensetninger: dyr som ligner lus (1)
  3. brukt nedsettende om person som for eksempel er gjerrig eller stakkarslig
  4. håret frø i nyper
  5. enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg;
    jamfør lusekofte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gangen
    vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
    kjenne igjen en viss type
    • han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
  • som en lus mellom to negler
    i knipe
  • som lus på en tjærekost
    svært sakte

Nynorskordboka 0 oppslagsord