Avansert søk

185 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

verne

verb

Opphav

norrønt verna; jamfør vern

Betydning og bruk

Eksempel
  • verne fedrelandet;
  • hun verner om helsa si;
  • de vernet seg mot tap
  • brukt som adjektiv:
    • holde en vernende hånd over noe

våke, vake 2

verb

Opphav

norrønt vaka; jamfør vake (3

Betydning og bruk

  1. ikke (få) sove;
    være eller holde seg våken
    Eksempel
    • våke natt etter natt;
    • våke over en døende
  2. passe på for å verne eller hjelpe
    Eksempel
    • våke over noen;
    • hele kvelden våket han over det lille spedbarnet;
    • bonden våker over avlingene sine

vokte

verb

Opphav

norrønt vakta; av vakt (1

Betydning og bruk

holde vakt over;
passe på;
ha tilsyn med;
Eksempel
  • de vokter inngangen;
  • han voktet sauene mot farer
  • brukt som adjektiv:
    • voktende øyne

Faste uttrykk

  • vokte på
    holde øye med;
    passe på;
    vakte på
    • de to naboene vokter på hverandre
  • vokte seg for
    passe seg for;
    holde seg unna;
    ta seg i akt
    • det skal jeg vokte meg vel for;
    • vokt deg for hva du sier

våtmark

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør mark (1

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for våte naturtyper med rikt dyreliv, som innsjøer, myr, sumper og grunne sjøområder
Eksempel
  • verne våtmarkene

språkrøkt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

arbeid med å verne og utvikle et (skrift)språk og å gjøre språkbruken i et samfunn, en instutisjon eller lignende bedre og mer presis;

hudpleiemiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

krem (4) eller lignende til å pleie eller verne huden;

privatlivets fred

Betydning og bruk

det å ha privatlivet sitt i fred for andre;
Eksempel
  • verne om privatlivets fred

biologisk mangfold

Betydning og bruk

mangfold av levende organismer;
Eksempel
  • verne om det biologiske mangfoldet

slå ring om

Betydning og bruk

verne, beskytte;
Se: ring
Eksempel
  • slå ring om dem som har mistet nær familie

ring 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hringr

Betydning og bruk

  1. smal og tynn sirkelformet gjenstand med åpning i midten
    Eksempel
    • ha ringer på fingrene;
    • en okse med ring i nesen;
    • pumpe luft i ringene på en sykkel
  2. sirkelformet linje;
    Eksempel
    • ring rundt månen varsler snø;
    • glassene setter ringer på bordet;
    • blåse røyken ut i ringer;
    • danse i ring;
    • gå i ring;
    • folk stod i ring rundt den skadde
  3. podium med tau rundt til boksekamp;
  4. lag, organisasjon
  5. overenskomst mellom bedrifter for å beherske et marked

Faste uttrykk

  • de olympiske ringene
    symbol for olympiske leker med fem ringer med ulike farger som står for vennskap mellom de fem verdensdelene
  • ringen er sluttet
    noe er fullført eller ført tilbake til utgangspunktet
  • slå ring om
    verne, beskytte
    • slå ring om dem som har mistet nær familie
  • som ringer i vannet
    om rykte eller nyhet: som fort blir kjent av mange;
    som ild i tørt gress

Nynorskordboka 119 oppslagsord

verne

verna

verb

Opphav

norrønt verna; jamfør vern

Tyding og bruk

Døme
  • verne fedrelandet;
  • eg vernar om familien;
  • dei verna seg mot tap
  • brukt som adjektiv:
    • halde si vernande hand over noko

vern

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vernd, vǫrn; samanheng med verje (2

Tyding og bruk

  1. det å verne;
    noko som tryggjer eller gjev ly mot eitkvart
    Døme
    • eit vern mot ytre fiendar;
    • skogen gjev vern mot fjellvinden;
    • bruke fordommane til vern mot nye tankar
  2. brukt som etterledd i samansetningar: samskipnad eller lag (6) som vernar

verje 2

verja

verb
kløyvd infinitiv: verja

Opphav

norrønt verja

Tyding og bruk

halde fri, varne
Døme
  • verje landet;
  • verje hus og heim;
  • verje seg og sine;
  • verje seg mot freistnader;
  • dei verja sine eigne interesser;
  • moloen verjar hamna mot havet

garnere

garnera

verb

Opphav

frå fransk ‘forsyne’, opphavleg germansk; samanheng med verne og verje (2

Tyding og bruk

Døme
  • ei drakt garnert med kniplingskantar;
  • ei steik garnert med grønsaker

øyrebeskyttar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bøyel til å spenne over hovudet med dekke for øyra til vern mot støy
  2. breitt band eller bøyel med klaffar til å verne øyra mot kulde

vakte

vakta

verb

Opphav

norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt (1

Tyding og bruk

halde vakt over;
passe på;
ha tilsyn med;
Døme
  • dei vaktar inngangen;
  • han vakta sauene mot farar
  • brukt som adjektiv:
    • vaktande auge

Faste uttrykk

  • vakte på
    halde auge med;
    passe på
    • dei to naboane vaktar på kvarandre
  • vakte seg for
    passe seg for;
    halde seg unna;
    ta seg i akt
    • eg må vakte meg for kva eg seier;
    • vakt deg for hunden!

æreskultur

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kultur (1) der det er særleg viktig å verne og forsvare æra og omdømet til familien, og der tap av ære kan få store konsekvensar
Døme
  • stå opp mot æreskultur og negativ sosial kontroll

våtmark

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør mark (1

Tyding og bruk

samnemning for våte naturtypar med rikt dyreliv, som innsjøar, myrar, sumpområde og grunne sjøområde
Døme
  • verne våtmarkene

vindaugslem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lem (1, 1) som kan svingast framfor eit vindauge for å verne mot sollys eller innbrot;

vilt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dyr som ein driv jakt eller fangst på
    Døme
    • finne påkøyrd vilt;
    • viltet var skadeskote;
    • verne viltet;
    • det var mykje meir vilt i skogen og på fjellet før
  2. Døme
    • servere poteter og vilt
  3. i overført tyding: noko eller nokon som er utsett, ettertrakta eller jakta på
    Døme
    • sjå nokon som lovleg vilt;
    • gullvinnaren var ettertrakta vilt for pressa

Faste uttrykk

  • fritt vilt
    noko eller nokon som manglar vern mot åtak, vald, kritikk, forfølging eller liknande
    • hønene var fritt vilt for reven
  • jaga vilt
    nokon som er forfølgd av åtak, tilbod, omtale, kritikk eller liknande
    • kjendisen var jaga vilt etter avsløringane