Artikkelside

Bokmålsordboka

vakte

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å vaktevaktervaktahar vaktavakt!
vaktethar vaktet
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
vakta + substantivvakta + substantivden/det vakta + substantivvakta + substantivvaktende
vaktet + substantivvaktet + substantivden/det vaktede + substantivvaktede + substantiv
den/det vaktete + substantivvaktete + substantiv

Opphav

norrønt vakta, fra lavtysk, se vakt (1; samme opprinnelse som vokte

Betydning og bruk

  1. stå, ligge og vokte;
    passe opp
    Eksempel
    • vakte på en rein
  2. holde øye (med), stadig se (på)
    Eksempel
    • vakte på alt som skjer