Nynorskordboka
tryggje 2, trygge 3
tryggja, trygga
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å tryggaå trygge | tryggar | trygga | har trygga | trygg!trygga!trygge! |
trygger | trygde | har trygd | trygg! | |
har trygt | ||||
å tryggjaå tryggje | tryggjar | tryggja | har tryggja | trygg!tryggja!tryggje! |
tryggjer | trygde | har trygd | trygg! | |
har trygt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
trygga + substantiv | trygga + substantiv | den/det trygga + substantiv | trygga + substantiv | tryggande |
trygd + substantiv | trygd + substantiv | den/det trygde + substantiv | trygde + substantiv | |
trygt + substantiv | ||||
tryggja + substantiv | tryggja + substantiv | den/det tryggja + substantiv | tryggja + substantiv | tryggjande |
trygd + substantiv | trygd + substantiv | den/det trygde + substantiv | trygde + substantiv | |
trygt + substantiv |
Opphav
norrønt tryggjaTyding og bruk
Faste uttrykk
- trygge seg tillite på, stø seg til, trøyste seg til (noko(n))