Bokmålsordboka
alterring
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en alterring | alterringen | alterringer | alterringene |
Opphav
av alterBetydning og bruk
- lav, halvsirkelformet benk med rekkverk der en kneler (ved altergang);jamfør knefall
- rom innenfor alterring (1)