Bokmålsordboka
knefall
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et knefall | knefallet | knefall | knefallaknefallene |
Betydning og bruk
- det å falle på kne
- i overført betydning: det å underkaste seg
Eksempel
- være et knefall for markedskreftene
- lav benk til å knele på, særlig ved alter
Faste uttrykk
- gjøre knefallunderkaste seg
- gjøre knefall for rådende fordommer