Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
47 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
veng
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vængi
n
Betydning og bruk
kahytt akterut på jekt
og lignende
Artikkelside
revansjere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
av
re-
og
venger
‘hevne’
Faste uttrykk
revansjere seg
hevne seg, få revansj
Artikkelside
Nynorskordboka
45
oppslagsord
veng
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vængr
,
jamfør
ving
;
i
tyding
‘flyveng’ frå
engelsk
Tyding og bruk
flygelem
hos fuglar og insekt
Døme
fuglen flaksa med vengene
noko som liknar ein veng (1)
Døme
vengene på eit fly
;
vengene på ei kvern, ein propell, ei vifte
i
botanikk
: hinneliknande sveveorgan på frukt, frø
vengene på frukta av lønn
fløy
, sidebygg
Døme
stå på vengen på kommandobrua
kahytt
akterut på fartøy
Faste uttrykk
klippe vengene på
òg overf: ta makta frå (nokon)
kome seg på vengene
lette
(
3
III)
, flyge
ta under vengene
syne omsorg for nokon
Artikkelside
venge
1
I
,
vengje
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
veng
Tyding og bruk
veng
særleg
som sisteledd: dyr, insekt med store venger
Døme
skinn
venge
;
åre
venge
Artikkelside
pegasus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
Tyding og bruk
fabeldyr i form av ein hest med venger, brukt som symbol for diktekunst og diktarinspirasjon
Artikkelside
pingvin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
pingouin
, frå
engelsk
penguin
Tyding og bruk
symjefugl med luffeliknande venger og oppreist gonge av ordenen Sphenisciformes
Artikkelside
isfugl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
Eisvogel
,
omlaging av
gammalhøgtysk
isarnovogel
,
samanheng
med
tysk
Eisen
‘jern’
;
jamfør
isenkram
Tyding og bruk
grøn og blå fugl med rustraud underside, kvit strupe, stutte venger og langt nebb
;
Alcedo atthis
Artikkelside
lerkefalk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mellomstor rovfugl med smale venger som flyg raskt
;
Falco subbuteo
Artikkelside
lus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lús
Tyding og bruk
lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
Døme
lopper og lus
;
få lus
som etterledd i ord som
flatlus
hovudlus
særleg
i
samansetningar
: dyr som liknar
lus
(1)
som etterledd i ord som
bladlus
lakselus
brukt nedsetjande om person som
til dømes
er gniten eller stakkarsleg
som etterledd i ord som
fattiglus
linselus
hårete frø i nyper
enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg
;
jamfør
lusekufte
Faste uttrykk
kjenne lusa på gonga
vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt
;
kjenne att ein viss type
ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
som ei lus mellom to negler
i knipe
som ei lus på ein tjørekost
svært sakte
Artikkelside
insekt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
insectum
, av
insecare
‘skjere inn’, opphavleg ‘dyr med innskjeringar’
Tyding og bruk
leddyr av klassa Insecta med tredelt kropp, tre par føter og oftast to par venger
Artikkelside
fugl
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fugl
Tyding og bruk
virveldyr med to bein, fjør og venger, som legg egg
Døme
store fuglar
;
jakte på fugl
;
kjenne seg fri som fuglen
;
fuglen sit og syng i buret sitt
kjøt av
fugl
(1)
Døme
ha fugl til middag
skapning
Døme
ein einsam fugl
;
ho er ein fri fugl
som etterledd i ord som
fengselsfugl
spøkjefugl
morgonfugl
Faste uttrykk
framand fugl
noko eller nokon som kjenner seg eller blir sett på som framand i eit miljø
fuglen er flogen
personen det er snakk om, er vekke
korkje fugl eller fisk
korkje det eine eller det andre
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
smake av fugl
vere av høg kvalitet
;
love bra
den nye boka smakar av fugl
éin fugl i handa er betre enn ti på taket
det vesle og sikre ein allereie har, er meir verdt enn alt ein håpar eller trur ein kan få
Artikkelside
målar
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
måle
(
1
I)
Tyding og bruk
person som måler noko
som etterledd i ord som
landmålar
apparat til å måle med
Døme
lese av
målaren
som etterledd i ord som
fartsmålar
straummålar
sommarfugl i familien Geometridae med slank kropp og store, breie og tynne venger
;
jamfør
frostmålar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100