Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

venge 1, vengje 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei vengevengavengervengene
ei vengjevengjavengjervengjene

Opphav

av veng

Tyding og bruk

  2. særleg som sisteledd: dyr, insekt med store venger
    Døme
    • skinnvenge;
    • årevenge