Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
77 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

vanske

substantiv hankjønn

Opphav

av vand

Betydning og bruk

vanskelig situasjon;
noe som er vanskelig, innfløkt
Eksempel
  • møte vansker;
  • lage vansker;
  • komme i, få, ha økonomiske vansker;
  • vinne over vanskene
Artikkelside

letthet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være lett
Eksempel
  • kjenne på en letthet i kroppen

Faste uttrykk

  • med letthet
    uten vanske
    • hun greide oppgavene med letthet
Artikkelside

kors

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammelengelsk; fra latin crux

Betydning og bruk

  1. i Romerriket: strafferedskap til dødsstraff som bestod av en loddrett stolpe og et tverrtre langt oppe der en hengte opp den dødsdømte
    Eksempel
    • Jesus led døden på korset
  2. symbol for kristendommen
    Eksempel
    • gjøre korsets tegn;
    • stride for korset
  3. i overført betydning: tung skjebne, prøvelse
    Eksempel
    • enhver har sitt kors
  4. stor vanske, uløselig problem
  5. figur eller gjenstand med form som et kors;
    etterligning av kors (1), ofte benyttet som symbol
    Eksempel
    • reise et kors på graven;
    • bære et kors rundt halsen;
    • korset i det norske flagget
  6. to linjer eller gjenstander som krysser hverandre
    Eksempel
    • legge armene i kors;
    • sitte med beina i kors;
    • sitte med beina over kors
  8. i utrop, forsikring
    Eksempel
    • kors i Jesu navn!

Faste uttrykk

  • ikke legge to pinner i kors
    ikke gjøre noen ting
  • kors på halsen
    æresord
  • krype til korset
    • ydmyke seg ved å krype til krusifikset og gjøre bot;
      angre seg
    • søke hjelp som en før har avvist
  • ta sitt kors opp
    påta seg noe pinefullt
Artikkelside

floke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flóki

Betydning og bruk

  1. tråd, hår eller lignende som er fløkt sammen;
    Eksempel
    • komme floke på tråden;
    • få floker i håret
  2. i overført betydning: innfløkt sak;
    vanske, problem
    Eksempel
    • løse floken;
    • politiske floker

Faste uttrykk

  • slå floke
    slå armene i kryss omkring overkroppen for å holde varmen
Artikkelside

best 2

adjektiv

Opphav

norrønt beztr; superlativ av bra og god

Betydning og bruk

  1. med størst ferdigheter, som duger til mest;
    Eksempel
    • den beste eleven;
    • banens beste spiller;
    • være best i verden;
    • bli kåret til beste skuespiller
    • brukt som substantiv:
      • gjøre sitt beste;
      • prestere på sitt beste
  2. mest formålstjenlig, gunstig;
    mest fordelaktig
    Eksempel
    • finne den beste løsningen;
    • det er best å ikke nevne det;
    • det som er best for alle;
    • denne frakken har sett sine beste dager
    • brukt som substantiv:
      • bare det beste er godt nok;
      • tenke på sitt eget beste
  3. som en rangerer høyest, finner mest behagelig, tilfredsstillende;
    som tiltaler sansene mest
    Eksempel
    • maten en liker best;
    • den beste vinen jeg har smakt;
    • det beste været på lenge;
    • min beste venn
    • brukt som substantiv:
      • av det beste jeg har sett;
      • prestere som de beste
  4. mest
    Eksempel
    • ha best tid om våren;
    • du har best plass i din bil
  5. som er mest i tråd med moralske prinsipper;
    Eksempel
    • hun er det beste mennesket jeg kjenner;
    • gjøre det som er best
    • brukt som substantiv:
      • alt skal en prøve, og velge det beste
  6. mest velgrunnet eller gyldig
    Eksempel
    • beste odelsrett har det eldste barnet;
    • beste prioritet
  7. Eksempel
    • være av byens beste familie;
    • det kan skje selv i de beste familier
  8. brukt som adverb: med størst kraft, mest intenst
    Eksempel
    • vi løp det beste vi kunne;
    • trives best i godt lag
  9. brukt som adverb: lettest, med minst vanske
    Eksempel
    • vite hvordan en best går fram;
    • det gjelder å leve best mulig

Faste uttrykk

  • best før
    om matvarer: av best kvalitet før
    • melka er best før 18.03.19
  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det kan hende den beste
    ofte brukt trøstende:
    • motorstopp kan hende den beste;
    • slike uhell kan skje selv den beste
  • etter beste evne
    så godt en kan
    • forsøke etter beste evne å få til noe
  • i beste fall
    om alt går bra;
    med best tenkelige utfall
    • forskningen kan i beste fall gi bedre kunnskap om sykdommen;
    • en idé som i beste fall blir sett bort fra
  • i sin beste alder
    i den alderen en gjør mest eller best arbeid
    • de er nyutdannet og i sin beste alder
  • i sine beste år
    i den alderen da arbeidskraften er på topp
    • en gårdbruker i sine beste år
  • på sitt beste
    i toppform, i sin beste utgave
    • Beatles på sitt beste;
    • sommerferie på sitt beste
  • som best en kan
    så bra en klarer;
    etter beste evne
    • fordele samfunnets goder som best en kan
Artikkelside

tilpasningsvanske, tilpassingsvanske

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør vanske

Betydning og bruk

problem med å tilpasse seg
Eksempel
  • barn som har tilpasningsvansker på skolen
Artikkelside

med letthet

Betydning og bruk

uten vanske;
Sjå: letthet
Eksempel
  • hun greide oppgavene med letthet
Artikkelside

bøyg

substantiv hankjønn

Opphav

opprinnelig ‘den bøyde’; av bøye (3

Betydning og bruk

  1. i folketro: usynlig vesen tenkt som en svær slange som ligger i ring
    Eksempel
    • Peer Gynt møtte bøygen
  2. i overført betydning: ullen motstand, hindring, vanske
    Eksempel
    • her står vi overfor en bøyg;
    • den store bøygen er å få finansiert bygget
Artikkelside

bråk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av bråke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • høre bråket fra gata;
    • hold opp med det bråket!
    • han var beruset og laget bråk
  2. Eksempel
    • det er ikke noe å lage bråk for;
    • gjør du det, får du bråk;
    • det blir bråk om det nye direktivet
Artikkelside

avsetningsvanske

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanske med å avsette (3), få solgt en vare;
avsetningsvanskelighet, særlig brukt i flertall
Eksempel
  • avsetningsvansker i industrien
Artikkelside

Nynorskordboka 51 oppslagsord

vanske 2

vanska

verb

Opphav

samanheng med vand (2

Tyding og bruk

Døme
  • vanske maten
Artikkelside

vanske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vand (2

Tyding og bruk

det å vere vanskeleg;
Døme
  • møte vanskar;
  • lage vanskar;
  • kome i, få, ha økonomiske vanskar;
  • vinne over vanskane
Artikkelside

spørsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk av, eldre dansk spørgsel ‘spurning’; av spørje og av mål (2

Tyding og bruk

  1. spørjande setning eller ytring
    Døme
    • stille nokon eit spørsmål;
    • kome med eit spørsmål;
    • rette eit spørsmål til nokon;
    • eit nærgåande spørsmål;
    • retorisk spørsmål – sjå retorisk;
    • kvar elev fekk tre spørsmål til eksamen – oppgåver i spørsmålsform
  2. sak som er oppe til drøfting;
    Døme
    • stridsspørsmål;
    • eit brennande spørsmål;
    • utanrikspolitiske spørsmål;
    • det var aldri spørsmål om noko anna;
    • spørsmålet er om vi vil ha det – det kjem an på om;
    • der er berre spørsmål om dagar – det er berre snakk om dagar
    • noko som er uvisst
      • det er eit anna spørsmål;
      • om vi skal lykkast, er eit ope spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjerande punktet
Artikkelside

kross

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk eller gammalirsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap, brukt til dødsstraff, laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre til å hengje brotsmenn på;
    Døme
    • Jesus hang på krossen
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
    Døme
    • stride for krossen;
    • finne fred ved krossen
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha ein kross å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • krossen i flagget;
    • bere ein kross rundt halsen;
    • setje kross på ei grav
  7. sentrum på ein liten stad;
    Døme
    • dei bur nede i krossen

Faste uttrykk

  • i kross og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kross
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kross på halsen!
    æresord!
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
  • leggje i kross
    plassere tvers over einannan;
    krysse (1, 2)
Artikkelside

kors

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kross, gjennom gammalengelsk; frå latin crux

Tyding og bruk

  1. i Romarriket: vanærande straffereiskap til dødsstraff laga av ein loddrett stolpe med laust tverrtre, til å hengje brotsmenn på;
  2. symbol for Kristus og kristendomen;
  3. i overført tyding: tung lagnad, bør;
    (stor) sorg, liding;
    Døme
    • ha eit kors å bere
  4. stor vanske, uløyseleg problem;
  5. figur eller ting på skap som ein kross (1), ofte nytta som symbol;
    Døme
    • korset i flagget;
    • bere eit kors rundt halsen;
    • setje kors på ei grav
  6. to linjer eller ting som kryssar kvarandre
    Døme
    • leggje armane i kors
  8. i utrop, forsikring
    Døme
    • kors i Jesu namn!

Faste uttrykk

  • i kors og krok
    i ulike leier, til ulike kantar
  • ikkje leggje to pinnar i kors
    la vere å hjelpe til, ikkje lyfte ein finger
  • kors på halsen
  • krype til korset
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

knute, knut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Tyding og bruk

  1. samanknytt del av tråd, tau, band eller liknande
    Døme
    • knyte ein knute;
    • løyse knuten;
    • ei lêrreim med ein hard knute i enden
  2. hår som er samla i ein tull (1, 4);
    Døme
    • håret er sett opp i ein stram knute i nakken
  3. i overført tyding: vanske, floke (1, 2)
    Døme
    • vedtaket løyste knuten
  4. svollen del i bork, hus, bein eller liknande;
    utvekst
    Døme
    • knute i veden

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden
Artikkelside

klabb

substantiv hankjønn

Opphav

av klamp

Tyding og bruk

  1. klump (1) som heng ved;
    Døme
    • ha klabbar under skiene
  2. vanske som ein sjølv har valda;
  3. Døme
    • vere ein elendig klabb

Faste uttrykk

  • klabb og babb
    rot, virvar
    • det vart mykje klabb og babb i feltet før laget endeleg skåra
Artikkelside

floke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flóki

Tyding og bruk

  1. samanfløkt tråd, hår eller liknande;
    Døme
    • garn og snøre i ein stor floke;
    • greie ut flokane i håret
  2. i overført tyding: innfløkt sak;
    vanske, problem
    Døme
    • løyse floken;
    • ein stor juridisk floke
  3. lita sky
  4. Døme
    • snøfloke

Faste uttrykk

  • slå floke
    slå armane i kryss kring overkroppen for å halde varmen
Artikkelside

best 2

adjektiv

Opphav

norrønt beztr; superlativ av bra og god

Tyding og bruk

  1. som dugar til mest, med størst dugleik;
    Døme
    • vere best i verda;
    • beste spelaren på bana;
    • den beste idrettsutøvaren
    • brukt som substantiv:
      • gjere sitt beste;
      • prestere på sitt beste
  2. mest tenleg, som gjev mest nytte;
    Døme
    • den beste løysinga;
    • det er best ikkje å nemne det;
    • det blir best for alle;
    • kjolen har sett sine beste dagar
    • brukt som substantiv:
      • til beste for alle;
      • tenkje berre på sitt eige beste
  3. som ein rangerer høgast, som tiltaler sansane mest;
    mest behageleg eller gledeleg
    Døme
    • beste frukta er pærer;
    • aust eller vest, heime er best;
    • beste handelen eg har gjort;
    • min beste ven
    • brukt som substantiv:
      • det beste eg har sett;
      • prestere som de beste
  4. i størst mon;
    Døme
    • eg har best tid om kvelden;
    • det er best plass hos deg
  5. mest moralsk høgtståande;
    Døme
    • det beste mennesket eg kjenner;
    • gjere det som er best
  6. mest velgrunna eller gyldig
    Døme
    • beste odelsrett har eldste barnet;
    • beste prioritet
  7. gjævast, rikast
    Døme
    • beste folka i bygda
  8. brukt som adverb: lettast, med minst vanske;
    tydelegast
    Døme
    • av dette ser vi best kva som må gjerast
  9. brukt som adverb: grundigast, forsvarlegast;
    kraftigast, mest intenst
    Døme
    • ein er best hjelpt når ein er sjølvhjelpt;
    • springe som best ein kan;
    • ho trivst best heime
    • brukt som subjunksjon:
      • best det var, gjekk ho

Faste uttrykk

  • best før
    om matvarer: av best kvalitet før
    • mjølka er best før 18.03.19
  • det beste ein veit
    det ein rangerer høgast (innanfor eit slag)
    • pizza er det beste eg veit;
    • dansing er det beste han veit
  • det kan hende den beste
    ofte brukt for å gje trøyst:
    • eit mistak som kan hende den beste;
    • utur kan skje sjølv den beste
  • etter beste evne
    så godt ein klarar
    • prøve etter beste evne;
    • eg har etter beste evne prøvd å forstå
  • i beste fall
    om alt går etter planen;
    med best tenkjelege utfall
    • forskinga kan i beste fall gje oss svar på eit viktig spørsmål;
    • eit tiltak som i beste fall ikkje vil ha nokon effekt
  • i sin beste alder
    i den alderen ein gjer mest eller best arbeid
    • vere nyutdanna og i sin beste alder
  • i sine beste år
    i den alderen då arbeidsevna er på topp
    • ein gardbrukar i sine beste år
  • på sitt beste
    i si mest framgangsrike utgåve;
    på høgdepunktet, i toppform
    • Beatles på sitt beste;
    • bading er ein del av sommaren på sitt beste
  • som best ein kan
    så godt ein greier eller det lèt seg gjere
Artikkelside

betre 1

adjektiv

Opphav

norrønt betri, komparativ av bra og god, jamfør best (2; samanheng med bate (1

Tyding og bruk

  1. meir dugande;
    flinkare;
    Døme
    • ein spelar som er betre enn dei andre;
    • vere betre enn dei fleste i matematikk
  2. meir velskikka, tenleg;
    med høgare verdi;
    meir brukande;
    Døme
    • bilen din er betre enn min;
    • få betre karakterar;
    • vere av betre kvalitet;
    • det er betre at du ventar til i morgon
  3. mindre sjuk eller uvel;
    friskare
    Døme
    • den sjuke er betre i dag;
    • kjenner du deg betre?
  4. som gjev større nyting eller velvære;
    Døme
    • vin er betre enn øl;
    • von om betre tider;
    • denne boka er betre enn den førre eg las
  5. i større mon;
    rikelegare;
    Døme
    • krav om betre plass til husdyr;
    • når eg får betre tid, kjem eg;
    • mange har fått betre råd
  6. meir storsinna;
    edlare; jamfør best (2, 5)
    Døme
    • bli eit betre menneske;
    • kome på betre tankar
  7. meir velgrunna eller gyldig;
    Døme
    • ha betre prioritet;
    • ha betre odelsrett til eigedomen
  8. gjævare, rikare;
    Døme
    • vere av betre folk
  9. med mindre vanske, lettare;
    Døme
    • det vart ikkje betre å få tak i henne seinare
  10. brukt som adverb: meir intenst;
    grundigare;
    forsvarlegare;
    Døme
    • dette liker eg betre;
    • høyr betre etter;
    • du må forklare deg betre
  11. utan klar samanlikning: meir enn middels god
    Døme
    • eit betre måltid;
    • eitt av dei betre talenta vi har sett
Artikkelside
Side 1 av 6