Avansert søk

85 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

vanske

substantiv hankjønn

Opphav

av vand

Betydning og bruk

noe som er vanskelig eller komplisert;
vanskelig situasjon;
Eksempel
  • de har økonomiske vansker;
  • jeg har møtt en del vansker i livet;
  • elevene laget vansker for læreren;
  • vi må vinne over vanskene

talevanske

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanske med å uttale ord på vanlig måte;
Eksempel
  • en elev med språk- og talevansker;
  • logopeden hjelper folk med talevansker

taleforstyrrelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanske med å uttale ord på vanlig måte;

uråd

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt úráð

Betydning og bruk

vrien eller umulig omstendighet;
Eksempel
  • snøen gjorde at det ble uråd å ta seg fram med bil

Faste uttrykk

  • ane uråd
    merke at noe er galt
    • lyden fikk henne til å ane uråd
  • råd for uråd
    løsning på en vanskelig situasjon
    • vite råd for uråd

vanskegrad

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

nivå for hvor krevende noe er;
Eksempel
  • oppgavene har forskjellig vanskegrad;
  • turen har høy vanskegrad

vanskelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

noe som er vanskelig eller komplisert;
vanskelig situasjon;

tolkningsproblem, tolkingsproblem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

vanske med å tolke;
definisjonsproblem

trøbbel

substantiv intetkjønn

Opphav

av engelsk trouble; fra gammelfransk

Betydning og bruk

  1. noe som gjør noe vanskelig;
    Eksempel
    • klare noe uten trøbbel;
    • ha trøbbel med bilen;
    • få trøbbel med mor og far
  2. utsatt eller farlig situasjon
    Eksempel
    • være i trøbbel;
    • det kan bli trøbbel om du ikke skjerper deg

med letthet

Betydning og bruk

uten vanske;
Eksempel
  • hun greide oppgavene med letthet

letthet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være lett
Eksempel
  • kjenne på en letthet i kroppen

Faste uttrykk

  • med letthet
    uten vanske
    • hun greide oppgavene med letthet

Nynorskordboka 55 oppslagsord

vanske 2

vanska

verb

Opphav

samanheng med vand (2

Tyding og bruk

Døme
  • vanske maten

vanske 1

substantiv hankjønn

Opphav

av vand (2

Tyding og bruk

noko som er vanskeleg eller komplisert;
vanskeleg situasjon;
Døme
  • dei er komne i økonomiske vanskar;
  • eg har møtt ein del vanskar i livet;
  • elevane laga vanskar for læraren;
  • vi må vinne over vanskane

ulempe

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk un(ge)limpe; jamfør lempe (1

Tyding og bruk

negativ side;
uheldig verknad;
til skilnad frå føremon (2)
Døme
  • gjerdet er til ulempe for naboen;
  • ordninga har mange ulemper;
  • vi må sjå på føremoner og ulemper med endringa

taleforstyrring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vanske (1 med å uttale ord på vanleg måte;

talevanske

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vanske (1 med å uttale ord på vanleg måte;
Døme
  • slite med språk- og talevanskar;
  • få talevanskar etter eit slag

vande 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vandi

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det er ingen vande
  2. Døme
    • kome i vande

støytestein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vanskegrad

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

nivå for kor krevjande noko er
Døme
  • oppgåvene har ulik vanskegrad;
  • turen har høg vanskegrad

tolkingsproblem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vanske med å tolke;
definisjonsproblem

utfordring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta imot utfordringa om å springe maraton
  2. noko som krev kamp og innsats for å greie eller få bukt med;
    Døme
    • ungdomsproblema er ei utfordring for oss alle;
    • sjå på vanskane som ei utfordring;
    • stå framfor ei utfordring