Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
41 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

vakt 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra lavtysk av samme opprinnelse som II vake, våke

Betydning og bruk

  1. det å vokte, passe på, verge
    Eksempel
    • holde vakt (over noe);
    • sitte, stå på vakt;
    • gå av, på vakt;
    • dr. Johnsen har vakt i kveld – tjeneste
  2. tidsrom da det holdes vakt
    Eksempel
    • ettermiddagsvakt, kveldsvakt, nattvakt;
    • døgnet er delt i seks vakter;
    • ta siste vakt
  3. sted, lokale der det holdes vakt
    Eksempel
    • melde seg i vakten
  4. person som holder vakt
    Eksempel
    • dørvakt;
    • snike seg forbi vakten;
    • gå, stå vakt;
    • sette ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasselig (og mistenksom) mot
    • vi må være på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

varselrop, varselsrop

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

rop som varsler
Eksempel
  • overhøre varselropet fra vakten
Artikkelside

nakkegrep

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grep om nakken ved å holde i den eller ved å legge en arm rundt halsen bakfra
Eksempel
  • vakten hjalp meg opp på beina ved å ta nakkegrep på meg;
  • tyven ble holdt nede i et nakkegrep
Artikkelside

lure 1

verb

Opphav

trolig fra lavtysk luren ‘lure på, bedra’

Betydning og bruk

  1. vente på en anledning;
    holde seg skjult og vokte på noe
    Eksempel
    • katten lurer på fuglene;
    • det lurer farer hvor en går og står
  2. spekulere eller gruble på
    Eksempel
    • hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
  3. Eksempel
    • nå begynner jeg snart å lure på om de kommer
  4. bruke list;
    Eksempel
    • lure seg til å gjøre noe;
    • de lurte seg unna alt arbeidet;
    • vi lurte oss forbi vakten
  5. Eksempel
    • han er lett å lure;
    • vi lot oss lure til å tro at det var sant;
    • du lurer ikke meg!
Artikkelside

vakte

verb

Opphav

norrønt vakta, fra lavtysk, se vakt (1; samme opprinnelse som vokte

Betydning og bruk

  1. stå, ligge og vokte;
    passe opp
    Eksempel
    • vakte på en rein
  2. holde øye (med), stadig se (på)
    Eksempel
    • vakte på alt som skjer
Artikkelside

våke, vake 2

verb

Opphav

norrønt vaka; jamfør vake (3

Betydning og bruk

  1. ikke (få) sove;
    være, holde seg våken
    Eksempel
    • våke natt etter natt;
    • våke over – passe på for å verne eller lignende;
    • våke over en døende;
    • våke over rettighetene sine
  2. i bibelspråk:
    Eksempel
    • våk og be!
Artikkelside

vake 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som våke

Betydning og bruk

  1. komme opp i, sprette i vannflaten
    Eksempel
    • fisken vaket etter flua
  2. flyte, holde seg flytende
    Eksempel
    • båten vaker fint
Artikkelside

vekke 2

verb

Opphav

norrønt vekja; beslektet med våke

Betydning og bruk

  1. få til å våkne
    Eksempel
    • vekk meg klokka sju!
    • vekke (opp) hele huset;
    • bli vekket av tordenvær;
    • vekke opp fra de døde
  2. kalle til liv;
    få til å tenke seg om
    Eksempel
    • vekke til live gamle skikker;
    • vekke ens interesse for noe;
    • bli vakt – bli omvendt, religiøs;
    • vekke folk til ettertanke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en vekkende tale
  3. være årsak til, framkalle
    Eksempel
    • vekke anstøt, begeistring, interesse, mistanke, oppsikt, strid
Artikkelside

vakt 2

adjektiv

Opphav

egentlig perfektum partisipp av II vekke

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: omvendt
    Eksempel
    • bli vakt
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • de vakte
Artikkelside

vekke anstøt

Betydning og bruk

sjokkere;
forarge;
Eksempel
  • uttalelsen vakte anstøt i vide kretser
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

vakte

vakta

verb

Opphav

norrønt vakta, frå lågtysk; av vakt (1

Tyding og bruk

  1. passe på, ha tilsyn med, sjå etter;
    • vakte inngangen;
    • vakte nokon mot farar
  2. refleksivt:
  3. i presens partisipp:
    • vaktande auge

Faste uttrykk

  • vakte på
    halde auge med;
    passe på
    • dei to naboane vaktar på kvarandre
  • vakte seg for
    passe seg for;
    halde seg unna;
    ta seg i akt
    • eg må vakte meg for kva eg seier;
    • vakt deg for hunden!
Artikkelside

vake 2

vaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vaka

Tyding og bruk

  1. vere vaken, ikkje (få) sove
    Døme
    • korkje greie å vake eller sove
  2. halde seg vaken om natta for å hjelpe, passe på
    Døme
    • vake over ein sjuk
  3. vere på vakt, vere påpasseleg
    Døme
    • vake over rettane sine
Artikkelside

vake 3

vaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

same opphav som vake (2

Tyding og bruk

  1. kome opp i, sprette i vassflata
    Døme
    • fisken vakte etter fluga
  2. flyte, halde seg flytande
    Døme
    • båten vaker fint
Artikkelside

vakt 2

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av vekkje (3

Tyding og bruk

i religiøst mål: omvend, religiøs
Døme
  • bli vakt;
  • dei vakte
Artikkelside

hyrde

hyrda

verb

Opphav

jamfør norrønt hirðir

Tyding og bruk

Artikkelside

gjete 1

gjeta

verb

Opphav

norrønt gæta

Tyding og bruk

  1. passe husdyr ute på beite
    Døme
    • ho gjekk og gjette;
    • gjete geitene;
    • gjete bort ein sau
  2. vakte, spionere
    Døme
    • gå og gjete på nokon;
    • gjete på høvet

Faste uttrykk

  • gjete opp
    leite eller passe opp (nokon)
Artikkelside

vare 3

vara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vara; samanheng med var (3

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • vare seg
    vere varsam
Artikkelside

vakt 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vake (2

Tyding og bruk

  1. det å vake eller vakte
    Døme
    • halde vakt (over noko(n))
    • sitje, stå på vakt;
    • gå av, på vakt – slutte, byrje vakta; jamfør vakt (1, 2);
    • dr. Aasen har vakt i natt – har teneste
  2. tidsrom da ein held vakt (1, 1), vakttørn
    Døme
    • til sjøs er døgnet delt inn i seks vakter;
    • ta siste vakta
  3. stad, lokale der det blir halde vakt
    Døme
    • melde seg i vakta
  4. person(ar) som held vakt;
    jamfør vaktar
    Døme
    • dørvakt;
    • snikje seg forbi vakta;
    • gå, stå vakt;
    • setje ut vakter

Faste uttrykk

  • på vakt mot
    påpasseleg (og mistenksam) mot
    • vi må vere på vakt mot forsøk på svindel
Artikkelside

ruge 2

ruga

verb

Opphav

frå dansk

Tyding og bruk

  1. liggje på egg;
    Døme
    • ruge på egga
  2. liggje trykkjande over noko
    Døme
    • tunge skyer ruga over åsen
  3. Døme
    • ruge over pengane sine;
    • ruge på ein løyndom

Faste uttrykk

  • ruge ut
    • klekkje (1)
      • ruge ut kyllingar
    • pønske ut
      • ruge ut ein listig plan
Artikkelside

passe 4

passa

verb

Opphav

av lågtysk passen up ‘gje akt på’; av fransk passer ‘la (tida) gå’

Tyding og bruk

ha tilsyn med;
vakte på;
stelle
Døme
  • passe barn;
  • passe huset;
  • passe tida

Faste uttrykk

  • passe kjeften
    vere forsiktig med kva ein seier
  • passe opp
    vente på nokon som truleg kjem forbi
    • ho vart passa opp av to menn
  • passe på
    ha tilsyn med;
    vakte på
    • pass på pengane dine!
  • passe seg for
    ta seg i vare for
    • ho passa seg for å overdrive;
    • du må passe deg for å bli brent ute i sola
  • setje bukken til å passe havresekken
    setje nokon til å passe på eller gjere noko som ein må vente vedkomande vil nytte til eigen fordel
Artikkelside
Side 1 av 3